hits

Du er en Bitch

  • 28.12.2017, 02:23

Er det virkelig sånn at mennesker vil heller høre en løgn enn sannheten? Fordi at jeg er en jævlig ærlig person og pleier som ofte og si akkurat hva jeg mener og tenker på. Jeg har selvfølgelig et filter og jeg er ikke frekk eller et stygt menneske. Men når jeg for eksempel hører noen lyge om ting du vet ikke skjedde, eller lyge om ting du vet ikke er sant, så jatter jeg ikke med. Jeg har nødt til og motsi den personen og si hva som egentlig skjedde. Eller visst noen er stygg med andre så blir jeg så sint at jeg har ingen problem med og konfronterer. Visst det er noen som for eksempel stirre på meg for sånn i ett som ofte skjer, så spør jeg lett om det er noe de lurer på eller om de kan la vær. Eller visst jeg ikke liker en person så klarer jeg faktisk ikke og late som, da sier jeg akkurat hva som plager meg.

Når man er ærlig og sier sannheten, når man konfronterer noen eller sier hva du mener og føler, så blir man ofte stemplet som bitchy eller frekk. Men er det virkelig sånn at man ikke får lov til og ikke kommer overrens med alle? å skal det være sånn at du ikke skal si det du mener og føler fordi at noen kan bli såret? du kan være en ærlig og rett frem person uten og være frekk, men da er man visst en bitch? jeg vet ikke hva som er verst eller best. Jeg hadde ikke likt om noen sa løgner til meg, eller om noen latet som de likte meg. Herregud vær ærlig si det som det er, jeg er ikke butthurt i det hele tatt. Ta alt men en klype salt og kom over det, alle kommer ikke over rens, og ikke alle har samme stil eller meninger. Man trenger ikke og bli stemplet som noe negativt bare fordi.

Natt tanker bare zzz, god natt 

 

Visste aldri om han var i live

  • 28.12.2017, 02:03

Mine største bekymringer som yngre var om min bror våknet opp neste dag. Jeg husker jeg lå våken på natten og var redd for at noen skulle komme på døren igjen, om noen skulle komme og skade familien min. Jeg brydde meg aldri om meg selv, men familien  min er alt for meg. Den dagen idag så er jeg fortsatt hus redd akkurat på grunn av den ene dagen. Siden min bror var en rusmisbruker, så vet kun de som har gått igjennom det samme når det gjelder og ha en rusmisbruker som familiemedlem. Det tar så mye på en person, du kan ikke sette deg i den situasjonen der du ser din bror ligger og slever på sofaen fordi han er så ruset, eller at din mor må bære han inn på rommet fordi han ikke klarer og gå selv. Eller når han plutselig detter og slår seg fordi han bare sovner. Det var så vondt og se inn i øynene hans og se den tomheten som stirret tilbake. Det var som rusen hadde spist han opp, og at din bror var fanget i sin egen kropp, men klarte ikke og komme tilbake. Den dagen jeg fant ut hvor ille det egentlig var, så følte jeg meg så tom, så hjelpes løs.

Jeg våknet alltid på natten for og gå inn og sjekke min bror, han lå alltid i en stilling som kunne virkelig ødelagt en kropp. Så etter mamma var lagt seg følte jeg at det var min tur. Jeg sjekket alltid om han pustet, det var det første jeg gjorde da jeg kom inn på rommet hans. jeg fjernet forskjellige ting som han holdt, og jeg lå han i en bedre stilling, tok dynen over han og slukket lyset. Når jeg sto opp dagen etterpå så var det første jeg gjorde og sjekke om han fortsatt var i livet.

Når du kjenner en som tar rus, så er aldri morgen dagen lovet. Du vet aldri korti du ser han puste, du vet aldri om han kommer hjem, du vet aldri om du får høre stemmen hans igjen. Når telefonen ringte ble det alltid stille i huset, fordi man visste ikke om det var noen som ringte for å si en dårlig nyhet. Jeg husker mamma ringte hele bergen rundt for å få tak i min bror når kvelden nærmet seg. Jeg husker redsel i øynene hennes og sinne i stemmen av redsel når hun ikke fikk tak i han. Det er ikke den person som en gang var, fordi den personen som du kjente før rusen, det blir sakte men sikkert borte. Og til slutt er det bare rusen som snakker og gjør handlinger.

Jeg snakket aldri om det. Når vennen mine kom og sa de så han på bussen veldig ruset, eller de hadde sett han i byen. Eller at de har hørt rykter om han, så sluttet jeg aldri og forsvare han. Og jeg sa alltid visst noen hadde sett han sove en plass, at han var bare trøtt og sliten. Jeg var aldri flau over min bror, eller over at han var en rusmisbruker. Fordi at det er ikke noe og føle skam over, det er ikke din skyld hvilken vei eller ka en person velger.  Jeg ser og hører hvordan folk behandler rusmibrukere, og de blir behandlet som søppel. De er jordens avskum og det gjør meg så ufattelig sint. De er også mennesker, de har et hjerte, de har tanker, de føler smerte og de føler skam og de føler redsel. Du kan tenke deg selv. Jeg har alltid sett for meg at og være en rusmisbruker og ikke komme seg ut av det må føles som om du drukner, og du kommer deg av og til opp på overflaten for å få litt luft, også blir du dradd under igjen.

Rusmisbrukere har en familie, det er noen sin bror,søster,mamma, eller pappa. De trenger ikke at folk dømmer de, eller er stygg med de. Du skal aldri sparke noen som allerede ligger nede. Men det er det faktisk alt for mye av, du dømmer et annet sitt liv uten av og være i det selv. Rus er noe som kan ramme alle, og alle har forskjellige grunner til og ville rømme fra realiteten. Man skal ikke ut tale seg så mye om ting man ikke kan eller vet noe om

Så vær et godt menneske, se forbi nesetippen din, og ikke vær så jævlig dømmende.

 

usynlig sykdom

  • 28.12.2017, 01:04

Jeg er sliten 24/7, og jeg ser ut som om jeg aldri sover eller egentlig spiser. Men spiser gjør jeg i perioden, men som det alltid har vært med meg så kan eg spise hele tiden, også plutselig ingenting. Og søvn? jeg klarer ikke og sove i mer en 2 timer i strekk, fordi jeg har så smerter i kroppen og i øynene mine på grunn av sykdommene jeg har. Jeg har alltid hatt øyne som henger som gjør at eg ser trøtt ut hele tiden, men det er jeg jo så. Også alltid store blå ringer under øynene og lik blek hud. Alltid vært tynn og 99% av tiden usminket. Jeg har alltid slitt med energien min da jeg trenger mye hvile, og nå går all energien min til min lille prinesse. Jeg har alltid syntes det er så jævlig kjipt og være 21 år og måtte velge mellom og børste håret eller dusje fordi begge tingene tar for mye energi. Jeg har aura migrene som gjør at eg er skikkelig ømfintlig mot lys,lyd og lukt og da kan du tenke deg hvor mye det egentlig begrenser livet mitt og hva jeg kan gjøre. Jeg har en del sykdommer og det ser ut som det bare blir verre. Jeg er født syk så jeg er ikke vandt med annet, er vandt med og ikke være som alle andre. Jeg har hele livet mitt hørt selv på gode dager der jeg tror jeg ser litt våken og fresh ut. At jeg ser så sliten ut, og spørsmål om jeg er dårlig form, eller om jeg er lei meg. Men er bare sånn ansiktet mitt er, jeg har ikke noen synlige sykdommer, så derfor er det lett og tenke sitt.

.

Jule lunsj hos mamma

  • 27.12.2017, 21:36

Det som virkelig er en av de beste tingene men jul det er å kunne dra til familien og spise seg stappet. Jeg elsker at mamma bor rett over gaten for meg, så da kan jeg gå dit når det passer meg. Og det gjør jeg ganske ofte, siden mamma sine skap er stappet med godteri og dessert og mat som man blir aldri lei av. Jeg og Mats og lille christel var på et stille og rolig besøk hos mamma, der vi ble servert rundstykker med alt av det beste pålegg, og det beste av alt er jo selvfølgelig hjemmelaget kakao. Jeg fikk også kjøpt et skrivebord i går, som jeg har satt opp til et sminkebord, og når jeg er helt ferdig der så skal jeg vise dere det. Skal også ta bilder av leiligheten min og vise dere, elsker og pynte og skifte på ting, så når jeg sier meg fornøyd så skal det komme en visning of my crib. 

ha en fortsatt fin romjul .

Out with the girls

  • 27.12.2017, 19:08

Herregud for en herlig tid det er og gå ut av huset. Det er så mye folk og se å masse koselige julelys og alle virker så glad og fornøyd. Jeg var ute med bestevennene mine i går og det var en fantastisk dag, var så sinnsykt godt og se dem igjen. Det var som gamle dager der vi bare satt og pratet i flere timer og lo og tok bilder og pratet om gamle dager, og de nye dagene og alt som har skjedd fra da vi var ifra hverandre. Det er så godt og kunne vite at du har venner i livet ditt som du kan dele dine tanker med, eller drømmer, og du ha venner der du vet du aldri er alene eller bli drømt. Du vet at du går aldri gjennom noe alene eller at du trenger og føle deg ensom, du har alltid noen og prate med og alltid noen og lage gode minner med.

Når du sitter inne på en restaurant med stearinlys tent, og det daler ned med snø. Å at det er surt og kaldt ute, mens du sitter inne godt og varmt med god mat og det beste selskapet, det gjør virkelig dagen god. Er godt og lufte hodet litt og bare tenke litt på seg selv, selv om at jeg tenkte hele tiden på hvordan det gikk hjemme. Er vell sånn det er å være en mamma.

Baby i hus

  • 26.12.2017, 14:53

Uansett hvor mange leker denne lille spinnville har så er alt mulig annet mye gøyere, som for eksempel juletreet eller ledninger eller pcn, eller hunde lekene eller halen til dyrene. Hun bare føyer over de leker med de litt som en liten uskyldig søt baby også bam kommer lille spinnvill frem ogå løper hun frem til ting hun ikke skal gjøre. Man må altså følge med på Christel 24/7 men det gjør absolutt ingen ting. Er utrolig spennende og se hvor flink hun er blitt når det gjelder kryping og ta tak i ting, hvor kontroll hun har fått over kroppen sin. Og spesielt når du ser hvor stolt hun er selv.

2017 Mitt beste år

  • 26.12.2017, 02:54

2017 har virkelig vært det beste året i mitt liv. Det er egentlig det året, jeg har vokst mest på og den året som har formet min fremtid og meg selv som person. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle klare og oppnå noe som det jeg har nå, og jeg er faktisk veldig stolt over meg selv og det jeg har. Det har vært en travelt og magisk år. Selv om jeg har blitt sykere enn det jeg har vært, har alt det gode som har skjedd veid opp for. Er så godt og ha så mange gleder når man har det vondt i hele kroppen og er ganske så sliten.

  1. Jeg møtte min største kjærlighet.
  2. Jeg flytte ut fra mamma
  3. Jeg kjøpte min egne leilighet med typen
  4. Jeg ble forlovet 
  5. Jeg har adoptert 2 hunder
  6. Jeg har blitt Mamma

Alt det på 1 år, og ingen av de tingene så jeg for meg at 2017 skulle bli. Jeg husker på nyttårsaften 2016 at jeg så frem til 2017 fordi jeg var sikker på dette skulle bli mitt år, og det stemte veldig bra. Jeg har blitt en helt annen person, mye bedre å funnet meg selv. Jeg har funnet ut hvordan jeg vil min fremtid skal være og hvilket type liv jeg vil ha. Jeg er ikke den lille jenten på pike rommet lengre, plutselig tok jeg en sjangse og det var det beste jeg kunne gjort. Eg ser virkelig frem til 2018 og kan ikke vente med og se hva det året vil bringe.

Fakta om meg selv

  • 26.12.2017, 02:44

​1. Jeg er skikkelig sta

2. Hater når ting går tregt

3.Må tenne stearinlys hver kveld

4.Blir sykt fort irritert

5.Har vanskeligheter med og ikke si meningen min

6.Hater når noen dynker seg i parfyme

7.Fordrar ikke lyst løgnere

8.Jeg sier akkurat det jeg mener

9.Jeg elsker skrekk

10.Jeg er skikkelig husredd

11.Jeg er en ung mamma

12.Jeg har 6 søsken

13.Jeg er veldig følsom

14. Jeg har mange tanker

15.Jeg klarer ikke og sove i mer enn 2 timer i strekk 

16. Jeg er født syk 

17. Jeg har 2 hunder og 1 katt

18. Jeg eier leiligheten jeg bor i 

19. Jeg har ikke lappen men skal ta den i sommer

20. Jeg skulle ønske jeg bodde i syden

21. Mats er min første i alt 

22. Jeg har mye hindringer pga av sykdommene mine

23.Jeg er evig hjemkjær

24. Jeg hater og sove borte

25. Jeg er natt menneske

26. Jeg spiser seriøst noe hele tiden

27. Jeg er skikkelig sarkastisk

28. Tar ikke ting så alt for seriøst

29. Jeg elsker og få folk til og le

30. Jeg er ganske spinnvill

31. Jeg drikker ikke 

32.  Jeg snuser ikke eller røyker

33.Regn og snø er mine favoritt vær

  • 34. Jeg er bergenser
  • 35. Jeg hater Bergen
  • 36. Når jeg blir sint begynner jeg og le
  • 37. Jeg er veldig rolig 
  • 38.Jeg er stolt over meg selv
  • 39. Jeg er til og stole på
  • 40. Jeg har hjulpet mange mennesker

Lille spinnvill

  • 26.12.2017, 02:19

Siden lille ble født har leger og spesialister sakt at hun er en ganske unik baby, ikke nok med at hun er verdens vakreste selvfølgelig så er hun så ufattelig oppegående og sterk og smart for alderen sin. Vi var oss fysio med henne og da måtte hun hente inn en anne bare for og vise hvor sterk og klar Christel var, hun sa på 26 år har hun ikke sett en baby men sånn fysikk som lille har.

Hun har allerede knekt koden med og krype, og tro meg det går fort unna med henne, hun er over alt. Plutselig er hun i gangen, eller under juletreet, eller så tar hun tak i foten din og skal opp, eller så er hun under bordet og leker med hundene. Hun skal hoppe og sprette og hun sitter og kan stå alene visst hun har noe og holde i, og det er ganske imponerende. 

Jeg er så stolt og glad hun er frisk siden jeg er så syk som eg er, så jeg er sjeleglad og i ekstase over hvor sterk og frisk og fysikken på christel. Jeg tror hun kommer for alltid til og være en energi bombe og kommer til å gjøre noe stort her i livet. Er lov og skryte og være stolt, det er jo trossalt en baby som du har laget helt ''alene' 

Merry Christmas

  • 26.12.2017, 02:18

Det koseligste meg jul er når det er helt mørkt ute, og snøen daler ned. Du har tent alle lysene og juletreet er på, og for og ikke snakke om de nydelige stjernene som skinner i vinduet. De søte nissene som er stablet over alt og de koseligste julefilmene som man ser hvert år. Når du lukter lukten av pinnekjøtt og skålene er fult med godteri, og kjøleskapet er stappet med god pålegg og drikke. Og når familien samles for og spise fantastisk julemat og åpne gaver som vi har kjøpt for og glede andre. Når kveldene senker seg og du har på deg dine best behagelige inneklær og har babyen på fanget og ser på A christmas carol og lyden av peisen er rett for siden av deg. 

Når du går rundt i leiligheten så er det et eller annet rødt og lunt jule lys eller stearinlys og pynt, når du ser ut vinduet å ser på ungene som aker og koser seg i den hvite snøen, og når du kjører ute så ser du folk som har pyntet med så fine lys og nisser både ute og inne. Og når du setter på de gamle julesangene som du er vokst opp med og det daler ned ute, da er det jul. ❤

Min Fødsel

  • 26.12.2017, 01:56

Når du venter på en fødsel er det som om tiden står stille. Du ser på klokken hele tiden og uansett hva du gjør så tenker du bare på at du vil ha den lille prinsessen/prinsen ut. Jeg er ganske tålmodig av meg egentlig men mot slutten kjente jeg at jeg var så ufattelig utålmodig og sliten av og bære på lille nurke inni magen. For det skal jeg love deg tar på kroppen din, spesielt når kroppen min ikke er frisk og klarer så vidt og bære meg selv.

Meg og Mats ble sent til hammerfest og der ventet vi i sirka 2 uker før de valgte og sette i gang fødsel. Som de fleste vet er hammerfest ikke den største plassen og jeg trivdes ikke der i det hele tatt som gjorde alt så mye verre med ventingen og smerten. Vi lå på hotellet nede i byen før vi ble flyttet opp til sykehuset, og først da føltes det som om vi skulle få en baby dette århundre.

Dagen da lille kom skjedde den dagen jeg minst følte jeg skulle føde, merkelig nok egentlig siden jeg lå våken hele natten med magesmerte som jeg hadde hatt så mye før, så orket ikke og bli glad og tenke fødsel var i gang, fordi kunne bare være enda en falsk alarm. Meg og Mats sto opp og dro ned på narvesen som er inni sykehuset etasjen nedenfor sykehus hotellet,så vi må ta heis for og komme oss dit. Vi hadde tatt den heisen mange gang uten av at jeg hadde merket noe i magen helt til den dagen. Da vi sto i heisen merket jeg at jeg fikk et enormt trykk ved slutten av magen og ned, og når vi gikk ut av heisen ga ikke trykket seg, så jeg satt meg ned på bord og stoler utenfor narvesen mens Mats gikk inn og kjente magen min ble skikkelig hard, akuratt som en stein.

Jeg klarte ikke og komme meg opp av stolen selv eller og gå oppreist så mats måtte lene meg til fødeavdelingen, jeg ville bare gå i sengen og legge meg men Mats var sikker på fødsel var i gang eller at noe annet var som det ikke stemte, så vi kom inn i avdelingen og ventet i 5 sekund før det kom en jordmor, hun bare så på magen min og tok på den og sa '' jepp no er fødsel i gang og du har rier, så skal hente sykehus klær til deg også finner vi et rom''.

Når smertene var på sitt beste måtte jeg selvfølgelig på do, og det gjorde så inni h******'s vondt at jeg klarte ikke og tisse nesten, verken lystgass eller epidural hjalp noe særlig, den eneste lindringen som funket var og bade, men når du er helt utslitt så vil du bare ligge i sengen.

Mats var i ekstase for at no skjedde det endelig noe, og jeg var også det. Jeg lå i en god stund med rier og ventet på at vannet skulle gå, men siden det ikke gikk av seg selv og jeg begynte og bli tom for energi så måtte de ta vannet og gi meg drypp. Jeg husker det var så jævlig vondt, en smerte uten like. Den kan ikke beskrive hvor vond den var, jeg besvimte 3 gang av smerten.

Mats var en fantastisk støtte og levnet meg ikke i et sekund, etter 12 timer så kom endelig lille prinsessen var og plutselig lå hun på brystet mitt, og hun var den fineste og vakreste skapningen jeg noen gang hadde sett. Den smerten og ventingen og utmattelsen var plutselig glemt, for nå var vi endelig foreldre.

Og no er min lille engel her, og er frisk som en frisk og den vakreste babyen som finnes.- ❤

Jeg har enda ikke tilgitt deg

  • 26.12.2017, 01:16

Jeg vet ikke hvordan det er og være avhengig av piller. Men jeg vet og har opplevd hvordan det dreper en person sakte men sikkert. Du har egentlig alltid vært i et slags fengsel, et fengsel i ditt egent hode, du har alltid følt deg fanget i et mørkt rom, du har hatt et lite lys der som holdt deg ut av mørket. Men til slutt gikk det lyset bort og du med det. Du har egentlig følt deg dø lenge før du bestemte deg for og sove for godt. No er det eneste måten jeg kan prate til deg er på graven din eller et bilde på veggen. Eller lyset som jeg tenner hverdag for deg. Eller bare gå ut no som det er vinter og se etter den største stjernen. Eg trodde eg skulle føle meg litt bedre etter som tiden gikk, men det er ikke tilfelle. Eg har bare et plaster på hjertet mitt som blir revet opp hverdag og minner meg på smerten, så eg tørker vekk tårene og setter på plasteret på nytt og forsetter hverdagen til vi ses igjen. Eg husker en av våres siste samtale der du sa Gina du vet du har hele livet foran deg. Ikke gjem deg bak søvn og sov deg igjennom livet ditt. Du er så mye sterkere enn du vet, og du kan oppnå så mye i livet. du kan så mye bedre enn det du gjør nå. Og det er noe jeg aldri glemmer, det går som en plate i hodet mitt som er satt på repeat. Husker øynene dine og smilet ditt og alvoret i stemmen din.

Jeg husker så godt når vi gikk ute i 20- og stå på stjernene, vi stoppet opp og så på det svarte himmel med alle de blanke stjernen som lyste opp himmel. Da sa du, ser du den største stjernen som lyser? Ja den og pekte opp mot himmel, så sa du, ja en dag når ikke jeg er her lengre og du føler du trenger og se meg, eller visst alt virker mørkt, så gå ut og se etter den største stjernen og den stjernen som lyser mest. Fordi det er jeg som passer på.

No når jeg går ut i og ser opp mot himmelen ser jeg alltid etter den største stjernen som lyser mest, og smiler til deg.

Men Dan? Når det er sommer og lyst hele tiden hvor er du da? Ser du ned på oss? Er du vinden som blåser når eg snakker til deg? Er du lyden i luften som flyr forbi? Er Fugel som sitter og ser på meg og prater? Er du her bror ?

Jeg lurere hverdag på, hvordan kunne du forlate oss? Og hvorfor ? Hvorfor dro du så plutselig? Vi trengte deg, vi trenger deg enda. Det gjør faen så vondt, eg er så sykt forbanna inni meg. Eg vil så gjerne si at eg har tilgitt deg, men eg har ikke det. Du skulle vært her når jeg kjøpte min første leilighet, så jeg kunne vist deg og høre stoltheten i stemmen din når eg oppnådde noe av største som du kan gjøre i livet. Du skulle vært her når jeg fikk Christel, eg vet du hadde vært så stolt over og være onkel hennes. Hun er så lik deg. Du skulle vært her og sett oss vokse og vært med på og lage minner. Du skulle vært her. Er det du som sørger for at eg har det så bra? Er det du som guider meg igjennom livet? Lyser om min mørke dager og leder meg på mine vanskelige veier? Er det du som sørger for at jeg ikke gir opp og gir meg styrke?

Jeg har så mange spørsmål men ingen og spørre. Jeg vet du har funnet din fred nå bror, men jeg har ikke funnet min. Uansett hva jeg gjør eller hvor jeg er, så er du i mine tanker. Det er en stikkende smerte i hjerte mitt som minner meg på min konstante savn etter deg. Jeg klarer fortsatt ikke og se bilder av deg, eller videoer. Jeg klarer heller ikke og prate om deg, fordi det gjør så alt for vondt.

Eg vet du er borte. Men jeg kan fortsatt føle deg, jeg elsker deg evig bror. ❤

 

 

 

 

 

Noe så uskyldig

  • 25.07.2017, 01:11









Hei!

Jeg tror den mest magiske følelse er og se min fineste prinsesse ligg og sove. Hun er så uskyldig med de søte små tærene og fingrene som hun strekker på i søvne. og ikke minst de små baby lydene når hun strekker seg eller drømmer, der hun så vidt får frem så mye lyd men noen skal det komme. Og vite at du skal ta vare på hun og at du har bært hun inni magen din i 9 måner og nå i dine armer og og noen år  skal hun holde i dine hender også plutselig er hun klar for den store verden. Det er en så god og varm og unik følelse og vite at du har skapt et helt menneske, og du har skap noe så vakkert og uskyldig.

Du har en type kjærlighet og svakhet for ungen din, og du føler deg så kry og stolt å du har tusen av følelser. Det er den mest magiske og godeste følelsen og bare kjenne baby lukten og holde henne tett inntil deg. Og kjenne på hjertelyden hennes og vite at hun skal du ta vare på og beskytte med hele ditt hjerte og mer enn det.

 

- Gina angelica

forlovet med min bedre halvdel

  • 25.07.2017, 01:00



 

Hei!

Jeg har virkelig innsett at før du møter din konge så må du bli kvitt alle jokerene og du må finne ut hvem du er som person og først klarer og elske deg selv og vite hva din verdt er. Du må finne ro med at det går helt fint og være alene og det at du er sterk nok til og klare ting på egenhånd.

Det er så rart og tenke på at i fjor sommer så møttes meg og Mats som er min forlovede. Det hele begynte med at han sendte ml til en venninne av meg og ba hun kjøre fint, og jeg fant ut at jeg skulle svare han fra min telefon sånn helt tilfeldig. Og da fant vi tonen med en gang, siden den dagen har det faktisk ikke gått en dag uten av at vi prater, vi har ikke hatt en eneste krangel, og vi er så utrolig avhengig av hverandre sitt selskap og vite om hverandre sin dag.

Jeg hadde aldri trodd i hele mitt liv at jeg noen gang skulle være så heldig og bli kjærester og forlovet med den fineste og beste gutten som noen gang har eksistert på denne jordkloden. Jeg mener det når jeg sier at han er tatt rett ut ifra en bok. Vi har det så ufattelig godt sammen, vi fyller hverandre 110%.

Han ga meg ringen etter christel var kommet ut av magen min, da dro han frem ringen like etter våres datter var født. Det var et helt helt helt magisk øyeblikk og som ikke den tiden kunne være magisk og spennende nok. Å hvor overrasket eg var over at han hadde valgt den fineste ringen jeg hadde sett. Kommer for alltid til og huske at han fridde når lille ble født, og den datoen vil for alltid være i hjertet mitt.

Vi støtter hverandre, vi respekterer hverandre, vi begge er enig om det meste, vi vokser sammen og vi lærer sammen. Det er akkurat som vi er skapt for og være med hverandre, det eneste vi har og diskutere med hverandre om er hvem som tok oppvasken sist liksom? Det er så ufattelig befriende og vite han ikke er den typen som er ute og flyr, og bare feste og ikke tar seg særlig tid til kjæreste livet. Men vil helle bruke tiden hjemme med meg og se en film, eller lage god mat, eller dra på hytten eller kjøre en roadtrip. 

Jeg er så lykkelig og forelsket og stolt over at han er min. og at jeg er så heldig som har en person som alltid ha meg i ryggen, som klemmer meg hverdag og kysser meg god morgen, og god natt, og som ligger i sengen med meg og bare prater masse drit, og en som er en fantastisk pappa til datteren vår og oppdrar verdens fineste hund med meg.

Jeg er i lykke rus!

- Gina Angelica

 

Oppdra en valp

  • 25.07.2017, 00:38

Hei!





 

Den fineste bursdags gaven jeg har fått var av min forlovede, Og det var en Alaska husky valp. Jeg husker han viste meg bilder av masse valper av det kullet som vi kjøpte bamse som valpen våres heter. Og jeg fikk velge ut den jeg ønsket meg, så måtte vi bare vente til den var gammel nok til og dra fra moren sin og da var det straka veien til Karasjok og hente vår lille bundle of joy. 

Jeg husker så godt jeg så han ligge bak i bilen til han som vi skulle hente den ifra, og han så på meg med de store brune øynene og den lille snuten å ørene som hang ned hodet hans, og jeg ble helt forelsket. oppdretteren sa at vi hadde valgt den villeste og den som hadde mest energi av de alle, og jeg tenkte at den virker jo så rolig og stille. Men det endret seg raskt, den lille klumpen er en energi bombe og mamma dalt til tusen.

Han følger etter meg til do, til kjøkkenet, til dusjen, til rommet til gangen. Han skal ha full kontroll og han skal passe på at alt er som det skal. Og oppdra en valp er faktisk mye av det samme som en baby, den skal ha kos, oppmerksomhet, kjærlighet, mat, drikke tur og lek og lærdom. Det er mye arbeid med en valp men det er mye arbeid med dyr generelt egentlig. Men selv om det er en fulltids jobb det også, så er det så mye kjærlighet man får tilbake, så mye takknemlighet og så mye igjen for det. 

Det og gå tur med bamse og se gleden i halen og øynene hans, eller når han får et nytt leketøy, eller når han skal ha kos og legger seg helt inntil deg. Eller når han stikker snuten i ansiktet på deg for og vekke deg, eller bare sitter og ser på deg med ørene i været og lager en slags murvalp lyd så er det ikke noe jeg ville angre på et sekund. Alt er så verdt det, all den kjærligheten du får at et dyr er ubeskrivelig.

 

- Gina angelica

Sånn ønsker jeg og være som en Mamma

  • 25.07.2017, 00:17





 

Hei!

Jeg er så utrolig spent og veldig nervøs for fremtiden, og når jeg tenker på alle fasene hun skal igjennom så tenker jegat tenk om jeg ikke klarer og være en god mamma? og hva er egentlig en god mamma? Jeg vet hvert fall at jeg skal bli lik min mamma. for hun er min største idol og inspirasjon her i livet, jeg mener dere aner ikke hva den damen har gjennomgått her i livet, og fortsatt er hun den sterkeste dame som finnes.

Jeg vet jeg skal prøve mitt beste og være tålmodig, og huske på at alt dette som hun går igjennom er nytt for henne, jeg skal huske på og tenke at dette er noe hun må oppleve og ting hun må igjennom for og lære. Jeg skal huske på og ikke ta mitt stress utover henne, og gjøre hun stresset og forvirret over hvorfor jeg reagerer med stress, for barn merker så mye. Jeg skal huske på og ikke være for overbeskyttende og la henne finne ting ut ( selvfølgelig sine grenser) men og la henne lære seg og være sitt egent menneske.

Jeg håper jeg blir en mor som er forståelsefull, jeg håper jeg klarer og se på hvordan jeg var i den alderen når jeg følte hele verden gikk i mot meg. Jeg håper jeg klarer og forstå at alt er ikke så enkelt og ting er alltid hardere enn det ser ut. Jeg håper jeg klarer og gi den så mye kjærlighet at hun aldri er i tvil om at jeg elsker hun. Jeg håper hun kan komme og snakke til meg og at jeg kan gi de beste rådene jeg klarer. Jeg håper jeg klarer og være en rollemodell som hun kan se opp til. Jeg håper jeg kan være en trygghet og en støttespiller og jeg håper jeg kan være en mor hun er stolt over.

- Gina Angelica ❤

Hvordan det var og bli mamma

  • 25.07.2017, 00:17










 

Hei! 

Og bli mamma må være noe av det mest spennende og skremmende følelsen i hele verden. Du får et ansvar for et liv som er totalt avhengig av din omsorg, kjærlighet,støtte,guiding,rett og slett din høyre hånd. Når babyen ble født så var alt plutselig forandret, nå er vi plutselig et ekstra tilskudd til familien, og hun er våres lille baby. Hun er den vi har ventet på i 9 måner, hun er den som vi har har kjøpt leilighet for, den som vi har kjøpt en familie bil for, den som vi har brukt masse tid og energi på lege møter og ultralyd timer ( ja jeg hadde masse ekstra timer fordi jeg var høyrisiko gravid). Hun er den som vi har brukt og spart masse penger på for at hun skal få det best mulig når hun kom til verden og best mulig når hun blir eldre.

Jeg merket at jeg er blitt en helt annen person, så mye sterkere og så mye mer voksen. Jeg har helt andre prioriteringer og helt annerledes syn på så mye nå. No er ikke våres hverdag om oss lengre, vi kan ikke bare sette oss i bilen for og kjøre sent på natten og høre på høy musikk, vi kan ikke bare dra til noen venner og bli der som vi vil, vi kan ikke bare dra tur noen plass, vi kan ikke ta noe på sparket lengre. Alt må plan legges og alt må passe etter vårs lille.

Det og være mamma har fått meg til og innse hvor mye arbeid og kjærlighet og støtte og omsorg jeg har fått fra min mamma. Det har fått meg til og innse hvor avhengig den lille faktisk er av mammaen sin og pappa. Det og være mamma har gjort meg så utrolig sliten men så utrolig lykkelig på så mange måter som ikke kan forklares. Vi kan være helt utslitt og veldig frustrert til tider, men vi står sammen og jobber sammen, og når du ser de store blå øyne som stirre opp på deg og de små hendene som holder seg fast i fingeren din, og det fine rykning smilet som kommer støtt ofte. Da er alle de søvnløse timene og lange dagene og tusen bleieskift og hundre flaske lagin og 40 vask av baby klær så ufattelig verdt.

Det og være mamma er den største gleden og den største æren jeg noen gang har opplevd. Jeg er så stolt og kry for at meg og Mats har skapt verdens vakreste prinsesse i hele universet.

 

- Gina Angelica 

ikke helt grønne fingrer

  • 10.03.2017, 14:29





Hei! Mamma er så snill at hun kom med tulipaner til meg da jeg ikke følte meg helt bra, og det første eg gjorde var og sette den i en vase uten vann og fortsatt plastikk rundt den også strikke på bunnen som holder stilkene sammen. Mamma begynte så klart og le og kom med tips og visdomsord og viste hvordan det skulle gjøres. Jeg er ikke vandt til blomster, og de få levende blomstene jeg har hatt har dødd etter en dag eller to. Så selv om de er veldig fin og se på så er det like fint med falske blomster som ikke trenger vedlikehold og som ikke er så all verdens dyr.

- Gina Angelica ❤

Hvordan det føles og være gravid

  • 10.03.2017, 14:14



 

Hei! å være gravid er virkelig en vakker ting, jeg mener hvordan kan du ikke mene det er en helt enestående ting når du har no som vokser inni deg og du vet du skal ta vare på han/hun hele ditt liv. Når du går gravid så kan du ikke bar tenke på deg selv, du må tenke på det lille nurket du har inni deg. Du kan ikke trene som du vil, eller spise som du vil, bevege deg som du vil, eller drikk det du vil.

Jeg husker jeg tenkte å være gravid er jo en så enkel ting, du bærer jo bare på babyen i magen så gjør den som det skal og du får bare en vakker kule på magen som viser du har en baby. Men det er så mye mer en det, det er ikke bare dans på roser skal jeg si deg. 
Men som alt annet er noen perioder bedre en andre.

 

De største tingene eg merket som gravid 

  • Vekten
  • Strekkmerker
  • Matinntaket
  • Utmattelsen
  • Kvalmen
  • Humøret
  • Smerter
  • Andpusten

 

Siden jeg hele livet har vært syk å er fortsatt syk så er det ikke mye som er forandret når det gjeller smertene i for eksempel hoftene, og ryggen og nakken, men jeg har også fått smerter på sidene å hatt enorme smerter i magen som følger med det og være gravid. Magen strekker seg for å lage plass til babyen, og ting blir forandret og mindre plass der inni. Kvalmen som kommer sigende etter bevegelse eller noe du har spist. Jeg blir andpusten bare eg går til doen og tilbake, føler eg har null pust. Sultfølelsen ja, den er der for og si det sånn, jeg har lyst på alt hele tiden og jeg kan spise mye mer en vanlig. Humørsvingninger sa du ? jepp jeg kan være supert humør det ene øyeblikket også kan jeg være super sint det andre. 

Du merker du blir forandret i kroppen og i ansiktet og humøret, og du må gi og ta. Klær passer ikke som før, du kan ikke spise like mye usunt som før, du må prøve og bevege deg for kroppen sin del og babyen sin del, og du blir mer voksen i hodet, er en rar ting men du plutselig har andre prioriteringer,meninger og synspunkter. Men jeg lover deg,det er så vakkert når du kjenner babyen inni magen din, og når du holder deg på kulen og få en slags gange når du går,og venter på tiden fremover. Tiden går så fort og du har så mye i vente.

jeg gleder meg enormt til våres lille nurk kommer til verden

 

- Gina Angelica ❤

 

 

2016/2017

  • 09.03.2017, 20:13




 

Når jeg tenker igjennom alt som har skjedd og hvor mye som har forandret seg, så er det faktisk helt sykt. Jeg hadde aldri forestilt meg at jeg skulle møte en gutt som skulle forandre hele mitt liv. Jeg var en carefree ungdom som gikk på vider gående og tenke på hva jeg likte og hva jeg ville gjøre, jeg var med venner 24/7 omså bare og ligge på hver sin sofa for å prate og jeg pendlet fra Tromsø til kirkenes så jeg fikk være med familien min her også vennene mine her. Jeg dro på road trip men vennen mine så ofte som vi kunne, og jeg reiste rundt når jeg hadde penger og var frisk til det. Jeg elsket og kunne kjøpe ting til meg selv og gå på kino og spise ute når jeg hadde spart nok til det. Jeg trente når jeg klarte det og jeg hadde alene tid når jeg trengte det.Jeg meldte meg på paradise hotell og de ringte meg 5 ganger de var så gira på at jeg skulle være med, og på den tiden jeg meldte meg på var det noe jeg ønsket. Men nå? kunne ikke tenkt meg det, fordi på den tiden da var mine prioriteringer helt annerledes enn nå.

Nå venter jeg på en liten baby som skal kommer i juli, nå har jeg funnet mitt livs kjærlighet som gir meg så mye styrke og glede, og løfter meg på alle mulige måter. Nå så har jeg kjøpt en leilighet sammen med Mats som da er kjæresten min også har vi spart til og kjøpe bil sammen. Jeg sparer ikke penger lengre til og kunne kjøpe meg den nyeste jakken som har kommet ut, eller den parfymen som er årets beste. Nei nå setter jeg av penger til regninger, nå sparer jeg til ting til huset, no setter jeg av penger til mat og bensin. No spiser jeg ikke ute, og jeg går ikke på kino annenhver helg, jeg går ikke ut på byen lengre og nå har jeg ikke tid til og tenke så mye på meg selv.

Men jeg ville ikke forandret på noe, jeg har det så godt med meg selv, jeg ønsker og stå opp om dagene nå, selv om jeg har så vondt i kroppen og er helt utslitt som menneske, nå går min styrke og energi til og ryddet og vaske leiligheten, eller til å kunne gå småturer med Taiga som er hunden til Mats, eller for å kunne dra på familiebesøk nå har vi en stor familie fra hans side og min som gjerne også vil se til oss. No prioriterer jeg og handlet og kunne bruke tid på kjæresten min. Jeg føler jeg har vokst noe så enormt og er så absolutt ikke den jeg en gang var, og alt ble forandret så fort, nå er jeg plutselig blitt voksen? jeg har hvert fall vokst i hodet og prioriteringene mine er helt dønn annerledes. Jeg er så fornøyd med mitt liv, og det meg og Mats har skapt for oss selv.

 

- Gina Angelica ❤

 

Allerede en unge i hus

  • 06.03.2017, 19:13







Hei!  vi har fått en liten hus gjest hos oss, det er den aller fineste Taiga, som er hunden til Mats. Og alle vet jo hvor enormt mye selskap det er i en hund, jeg merker jeg går og babler men lille Taiga som hun forstod meg, og når hun ser på meg med de store dådyr øynene sine føler jeg det er nok svar. Og ha en hund i hus krever altså sitt, den må ha mat,drikke,kos lek og ikke minst turer. Jeg bruker ikke bare tid på ting som jeg pleide, det er liksom en annen du må ta hensyn til, akkurat som en lite unge. Og det er jo bare 4 måner til våres lille kommer til verden, så er en god forsmak.

Kustusen til Taiga er noe av det beste ved henne, hun er oppdratt på en ordentlig bra måte. Hun kommer når du roper, hun går rett forsiden av deg når du går tur, hun legger seg på sin plass når hun får beskjed om det. Hun sitter når hun får beskjed om det, hun bjeffer aldri og hun tigger ikke. Mats har virkelig brukt tid og energi på henne, og det vises så veldig godt! 

Nå har jeg skrevet 228 ord om en hund, haha,Alt i alt gleder jeg meg til Taiga får møte våres lille etterhvert da blir det enda mer selskap .

 

- Gina Angelica ❤
 

Havregrøt cravings

  • 04.03.2017, 16:35









Jeg tror ikke jeg noen gang kommer til å bli lei havregrøt, det er så utrolig enkelt og lage og tro meg du blir mett på en god måte, ikke sånn junkfood mett. Og ikke er det bare enkelt og lage, men det smaker så utrolig godt, og ikke minst billig alt ettersom du selv velger innholdet da. Jeg pleier og ha havregrøt, også bare banan og melk for da er det sunt og proteiner, men idag var jeg så søtsugen at jeg måtte ha sukker og kanel i tillegg, blir utrolig søt smak men det smaker himmelsk! 

Jeg føler meg så utrolig sunn fordi det virker så sunn, men det jeg lagde med idag var en kaloribombe, merket energien min gikk opp ganske så fort! så har du lyst på noe enkelt og godt så er havregrøt clue!

- Gina Angelica ❤

Our Home

  • 04.03.2017, 16:23














Jeg må si meg så utrolig stolt over hvor langt vi er kommet i livet våres. Jeg kan ikke tro at i en alder av 20 år så har jeg kjøpt min egen leilighet med kjæresten min, og jeg venter en baby i juli med verdens beste mann. Detter er virkelig et kapittel i livet mitt som jeg elsker, jeg føler meg så fri og jeg føler jeg endelig har oppnådd noe. Istedenfor å bruker penger på byen vil jeg helle kjøpe inn ting til huset, eller istedenfor ny sminke vil jeg heller prioritere ting til babyen vårs. Jeg har alltid drømt om da jeg skulle få min helt egen plass, da skulle jeg gjøre det så fint, da kunne ikke noe si hva vi kan eller ikke kan gjøre.

Vi så bare på 2 leiligheter denne også en annen, men vi ble helt forelsket i denne leiligheten, den er perfekt for 3. Den er ny oppusset og det er ingen skader, vi fikk den for 1.6 mill og alt var bare helt på våres siden. Vi søkte lån for å kjøpe en plass som babyen kunne vokse opp i og kalle sitt egent, og vi valgte og kjøpe fordi vi vil heller betale på noe som er våres.

Det blir selvfølgelig en streng budsjett for at vi skal ha det best mulig, og mye sparing og ofring for ting som vi pleide og gjøre. Men jeg kunne virkelig ikke tenk meg noe annet. Det er ikke litt en pris og betale for å ha vårt helt egent hjem, er så stolt på så mange måter.

- Gina Angelica ❤

Kjære deg på gaten

  • 09.02.2016, 12:08

Du som går på gaten nå og leter etter en plass og sove, jeg håper du enda opp med en varm seng og teppe over deg. Jeg håper ikke du går og legger deg i en bakgård, i det kalde været og men ikke annet enn det du har på deg.

Du som Går på gaten og leter etter mat, jeg håper du finner deg en plass som servere ut mat til de som trenger det, eller finner en 50 lapp på bakken Jeg håper ikke du går sulten og nøyer deg med at du fikk et måltid for 2 dager siden

Du som går på gaten og leter desperat etter rus fordi at abstinenser er for smertefullt, jeg håper du finner veien til legen og at de kan gi deg noe som hjelper. Jeg håper ikke at du sitter i et hjørne full i smerte og gir opp.

Du som går på gaten i  en fillete bukse og hullete sko, jeg håper du ser noen gode mennesker som har noe til overs til deg. Jeg håper ikke du nøyer deg med hullete klær i 20-.

Du som går på gaten og vil gi opp, jeg håper du finner noe eller noen som gir deg livsviljen din tilbake. Jeg håper ikke du går rundt og tenker at dette livet ikke er for deg.

Du som går på gaten og føler deg så ensom, jeg håper du kan finne noen som får deg til å føle kjærlighet og lykke og glede. Jeg håper ikke du går rundt og tenker du ikke har noen, og at ingen vil være ved din side.

Du som går på gaten og ikke føler deg elsket, jeg håper du finner deg en som ser alt du ikke ser. Jeg håper ikke du føler du ikke er verdig nok for kjærlighet

Du som går på gaten og tenker du ikke fortjener et bedre liv, jeg håper noen kommer inn i livet ditt og får deg til og innse det er et bedre liv. Jeg håper ikke du går rundt og tenker at dette er det du er født til.

Du som går på gaten og tenker at du ikke er like verdt som alle andre. jeg håper du får opp øynene og innser at du er like verdt å har like mye rettigheter som oss andre. jeg håper ikke du tror du er jordens avskum.

Du som går på gaten og ikke tror at der et noe håp igjen for deg, jeg håper du åpner opp øynene og innser at det er alltid er håp. Jeg håper ikke at du bare venter til ditt liv skal ta slutt.

Det er ikke ofte vi tenker på det, men jeg legger utrolig godt merke til det, de som går på gaten, blir de glemt? betyr de ikke noe? glemmer vi at de også er mennesker? glemmer vi at de også er noen sitt barn? noen sin familie? Glemmer vi at de er syk? glemmer vi dette?.

 

Kjære deg på gaten, jeg håper du får et liv, som du har lyst til og leve.


 

- Gina Angelica ❤

Rus Helvete

  • 07.02.2016, 20:24

Hvordan var det og vokse opp med 2 rusmisbrukere? 

Det er så absolutt ingen som kan sette seg i den situasjonen med mindre de har vært igjennom det selv. Det er ingen som vet hvor slitsomt det er, og det er ingen som skjønner hvor mye det påvirker en hel familie. 

Jeg var vell 12-13 før jeg skjønte at mitt hjem ikke var et helt vanlig hjem. Det var rundt den alderen jeg skjønte at mine brødre var på god vei til rus miljøet, Jeg la merke til mer og mer hvem de var med, hvordan de oppførte seg, jeg la mer og mer merke til hvor stresset mamma var, jeg la mer og mer merke til stemningen på familien. Jeg husker jeg latet som om det ikke stemte, fordi at mine brødre kunne vell ikke gjøre noe sånt? hvorfor ville de det? 

Jeg har hatt en veldig fin barndom, jeg hadde mange venner, jeg hadde alltid bursdags selskaper, vi feiret høytider som alle andre. Vi reiste på ferier, vi hadde mye latter og glede, vi var en ''normal'' familie til tider.. Jeg merket jo eldre jeg ble at det kom hindringer for meg også, det var venner som ikke fikk lov til å være med meg, fordi at mine brødre var rusmisbrukere, det var sjeldent folk fikk sove over hos meg, på grunn av mine brødre. Jeg fikk høre alltid masse rykter om mine brødre, jeg fikk ikke være lov til å være med ''venner'' fordi at foreldrene mente jeg var dårlig innflytelse.

 

Men det var jo ikke eg som ruste meg? det var ikke jeg som gjorde kriminelle ting? det var ikke jeg som var hissig? det var ikke jeg som hang rundt rusmiljøet? hvorfor skulle andre la det gå utover meg? jeg hadde jo ikke gjort noe gale? jeg var jo ikke mine brødre? jeg var jo meg?

Etterhvert som årene gikk ble ting verre og verre, da var mine brødre virkelig ute og kjørte. Det ble mye arbeid for å prøve og holde de unna bråk, og det gikk utover oss alle, penger forsvant, ting forsvant, det ble utrolig lite søvn fordi jeg var konstant urolig for de, det ble  lange netter for å vente på når guttene kom hjem, om de i det hele tatt kom hjem, om de var veldig ruset eller fin form, om de var rolig eller hissig, om de hadde med seg noen eller ikke, om de var i like hel, eller var skadet. Det ble lange netter og endeløs med tanker og bekymringer.

Når det ikke var min ene bror som var ruset, så var det min andre, når han ene var rolig var han andre hissig, rusmisbrukere kan ha et ekstremt sinne, jeg vet ikke kor mange ganger ting i leiligheten ble knust, jeg vet ikke kor mange ganger, jeg holdt meg for ørene og krøp under dynen fordi at de slåss inni i stuen, jeg vet ikke kor mange ganger jeg måtte begynne og grine for å prøve og få de til og slutte. Jeg vet ikke kor mange ganger naboene ringte politiet.

 Når jeg stod opp på morningen var jeg helt utslitt fra natten, jeg hatet kvelder, jeg hatet natten fordi da kom bekymringene ekstra mye. Det første jeg gjorde når jeg stod opp var å gå inn på rommet for og sjekke om de forsatt pustet. Jeg husker jeg måtte spørre de om de kunne være så snill og ikke ruse seg idag, eller vær så snill og ikke vær hissig idag. Vær så snill og ikke finn på noe tull. kom hjem trygt

Det var flere ganger min bror kom hjem skadet, det var flere ganger de var hos arresten, flere ganger de ringte fra sykehuset. Jeg husker mamma satt våken kveld etter kveld å ringte rundt for å få tak i mine brødre, for å finne ut om hvor de var, lå de en plass med overdose? hadde noen skadet de? får vi høre stemmen deres igjen? Jeg var så sliten hele tiden, jeg var så skuffet hele tiden. Jeg kunne ikke forstå hvorfor de valgte denne veien.

Rus forandrer personligheten og oppførsel helt, men at de selv ikke skjønner det og ser det selv. Du blir så hissig, du blir så kald, du blir så utrolig selvopptatt. Når de var skikkelig ruset var de forsåvidt noe lunde rolig? var det bedre? fordi ar når rusen gikk ut av de så ble de oppfarende og grinete, de gjorde alt for å bli ruset igjen, de er akuratt som de får 10 forskjellige personligheter. Jeg kjente ikke mine brødre igjen.

Og gå rundt å være nervøs hele tiden er så ekstremt utmattende, jeg klarte ikke å konsentrere meg om noe fordi tankene mine var på helt andre plasser. Jeg var så sliten hele tiden så jeg hadde aldri energi til noe. Takket være min fortid så har jeg tatt med meg sånne dumme ting som at jeg er utrolig hus erdd, fordi jeg vet aldri hvem som kan komme på døren. Jeg blir skikkelig nervøs når det ringer på døren etter kl 9, Jeg har alltid tlf med meg i tilfelle det har skjedd noe. Jeg blir super nervøs rundt folk som drikker, jeg blir ekstremt redd når folk hever stemmen til meg, jeg stivner helt når folk slåss. Jeg hater alt av rus fordi jeg vet hvor mye det ødelegger. 

Jeg var ikke gammel før jeg måtte besøke min bror i fengsel. jeg husker kor ekkelt det var og være innenfor de stor murene som rundt fengselet, de sjekket alt av mat, alt avsko, de tok tester og de tok fra oss alt som kunne spille inn noe. Så ble vi satt på et lite rom, det min bror kunne komme og være med oss. vi fikk ikke lange stunden bare en time, men det föltes som om det bare var 10 min. Og visst jeg skulle på do så måtte jeg ha politivakt utenfor. Utrolig rart.. Når folk spurte hvor min bror var så sa jeg alltid at han var dratt på ferie

Jeg var heller ikke så gammel da min ene bror ble tatt til en institusjon, jeg husker vi fikk dra til Oslo for å besøker han, det var så godt og vite at han var trygg der, og hadde det noe lunde bra, ha hadde en egen leilighet på en plass lang utenfor Oslo, nesten på en liten gård, og når folk spurte hva jeg gjorde der ka skulle jeg si? sa alltid bare at han hadde flyttet til Oslo for å komme seg vekk fra Bergen..

Det foregikk lenge alt dette, men så plutselig en dag bestemte de seg for å forandre seg, de vill heller ha en jobb, de vil heller huske noe av hverdagen, de vil heller være med familie, de vil ta igjen tapt tid.  De begge fikk seg jobb, de begge kom seg vekk fra det verste av rus. Ting begynte og bli bedre for oss, betydde dette at vi skulle endelig få oss et normalt liv? nei det betydde det ikke.

Vi holdt på og miste Cato til en bilulykke. 

Vi mistet han som en gang var vår stefar, vi mistet han til selvmord.

Ikke lenge etter mistet vi vår Bror til selvmord.

Vi holdt på og miste vår Mor til hjerteinfarkt

Noen av de hadde englevakt noen av de ble våre engler.

 

Ting jeg har opplevd

Jeg husker det ringte på døren midt på natten, først var det en ring, så var det stille så plutselig ringte det på døren i ett sett, de stoppet ikke og ringe på døren, og det viste seg det var 5 menn med masker 2-3 hadde slagvåpen og våpen, de brukte all sin makt på og spenne inn døren, som prøvde og bryte seg inn. Dan og Cato holdt igjen døren med nødskrik og de satt en kommode foran døren,. Vi hadde flaks at det hadde kommet nye og tunge dører i leiligheten ellers hadde de kommet seg inn. Mamma fant frem alt hun hadde av våpen og gidde de til Cato og Dan, og siden de ble så redd så ble de ekstra sterk fordi at de fikk så mye Adrenalinet. Jeg husker kor nervøs jeg var da jeg satt inne på rommet, da stod min mor og mine brødre og prøvde og holde døren så de ikke skulle komme seg inn. Jeg husker jeg gjemte meg under dynen og jeg var så nervøs, hjerte mitt dunket så fort, jeg var helt kaldsvett, jeg skalv, jeg holdt meg for det ene øret for hørte med det andre i tilfelle de kom seg inn.

Jeg husker jeg var ute og lekte, også kom min bror hjem og han var helt hoven i hele ansiktet sitt, han så ut som han var blitt bitt av en ekstremt farlig bie, hele leppen hannes var sprekt opp, og han klarte ikke og snakke. Da skulle han bare ta bussen en plass men hadde blitt slått av en eldre fyr som han hadde problemer med, jeg husker jeg så han og fikk helt sjokk, jeg kunne ikke kjenne han igjen, og tenk kor vondt han måtte ha det. jeg var helt i sjokk, og se sin egen bror på den måten.

Jeg husker mine brødre kom og hentet meg og min søster og kjørte oss hjem til mamma, å jeg husker det var helt stille i bilen, det var ikke som det pleide, det var ingen musikk, ingen vitser, ingen latter. Da vi kom til littlebergen huset våres, så åpnet mamma døren og hun gråt seg ihjel og sa vi hadde mistet vår stefar. alle satt seg ned i stuen og var helt stum. Mamma gråt, og mine brødre gråt, jeg gråt og hele huset var så kald så trist så dødt.

Jeg husker mamma fikk hjerteinfarkt jeg ble vekket midt på natten av min stefar og han sa vi måtte komme inn til mamma fordi hun var sikker på hun ikke kom til å klare seg, jeg husker jeg satt i sengen til mamma og holdt henne i hånden, jeg snakke til henne så hun ikke skulle sovne, hun var så svak i hånden sin men jeg holdt fast for harde livet og nektet at hun skulle forlate oss. å se hvor hun slet med å puste, og se hvor svak hun hadde blitt i øynene var så vondt. jeg følte meg så svak, kunne dette virkelig være siste gang? heldigvis kom mamma seg på sykehuset og de klarte og redde henne. Men det var like før, legene sa hun var heldig

Jeg husker jeg var hos min bror, og alt var helt fint, han og damen på den tiden satt og så film, og jeg var inne på rommet for å snakke i tlf, da jeg plutselig hører damen rope CATO!!!! også mitt navn etterpå, da løp jeg inn til stuen og så Cato hadde akkurat som et slags epilepsi anfall, han ristet og riste og var helt stiv i hele kroppen, jeg og damen tenkte for og bærte han ned fra sofaen, jeg la han i stabilt leie og holdt hodet hannes opp så han fikk puste, damen ringte ambulansen og de prøvde og snakke og igjennom det, jeg snakket hele tiden til Cato så han skulle høre stemme våres, han ble helt hvit i ansiktet, han ble mer og mer vekke i øynene, jeg smekket på han så han skulle holde seg våken, han hadde enorme brystsmerter og klarte ikke og få frem noe ord. heldigvis kom ambulanse kjapt og da begynte han og spy blod, og ble lagt inn. heldigvis gikk det fint, men hjerte mitt var helt knust. var så vondt og se på 

Jeg husker jeg var på hyttetur med mine bestevenninner og mamma og stefar og min bror, mine to venninner hadde gått inn i hytten og mamma og min stefar var ute og fisket  jeg satt ute men min bror, vi hadde bål og hørte på musikk vi sang og vi pratet, jeg husket vi koste oss så veldig. Men plutselig ser jeg bort på stolen og han var helt stille, han hadde øynene åpne med han bevegde ikke på seg, jeg sa hahah slutt og tull,  og ledde helt til jeg så at han gråt fra øynene og jeg skjønte det ikke var tull, jeg fikk helt panikk jeg skrek på de som var inne i hytten og jeg snakket og skrek til Han, hvorfor skjedde dette? Hvorfor svarte han meg ikke? var han død? de kom løpende ut å lå han i stabilt leie og fikk han til å puste så kom han sakte men sikkert til seg selv, igjen. Det var helt jævlig jeg trodde han var død jeg trodde jeg lot min egen bror dø rett foran meg.

Det verste var når det var tidlig på morningen, og mammaen min kom inn til meg, hun tok på lyset og hun var helt hoven av alt gråtingen, da sa hun min at Dan var død, han hadde tatt sitt egen liv i fengselet. jeg var i sjokk jeg kom meg ikke opp av sengen, jeg satt bare der og så i veggen, mente hun virkelig det? sover jeg enda? var dette en drøm? nei jeg sto opp og gikk inn i stuen og der stod presten. jeg satt meg ned i sofaen og knakk sammen. Var den verste opplevelse jeg noen gang har opplevd. jeg hater den dagen jeg hater at det skjedde. Jeg hater systemet.

Rusen påvirker ikke bare den som ruser seg, men alle rundt seg å. Alt dette har gjort meg til den jeg er nå. Jeg har hjerte av gull, jeg hjelper de jeg kan, jeg har et utrolig åpent sinn.

men det har også gjort meg veldig syk, jeg har mye sinnet i meg, jeg er veldig sliten. Men jeg er her, jeg lever, jeg puster og jeg kommer meg opp av sengen om dagene, jeg er sterk, jeg klarer meg, det har jeg alltid gjort.

Vell og merke, så har vi det ganske fint nå, min bror holder ikke på med rus lengre, og vi alle forsetter dagene..




jeg har hatt så mye bekymringer, så mye sorg, så mye stress i livet mitt. At jeg rett og slett ikke vil ha det lengre, jeg vil bare lever, jeg vil smile, jeg vil le, jeg vil ikke være den sliten og stille Gina Angelica, nei jeg skal ikke svikte min bror sitt ønske og det var og leve. Og til tross for alt? så er det akkurat det jeg skal.






- Gina Angelica ❤






 

 

 

 

Kjærer Bror, skulle ønske jeg kunne skrive brev til deg i himmelen.

  • 21.09.2015, 20:29

Det er absolutt ingen som forstår, Bare meg å familien broshan, ingen som forstår hvor vondt det gjør.

Jeg håper så inderlig du er stolt over meg når du ser ned fra himmelen. Jeg håper det er du som guider meg igjennom livet, for å være helt ærlig? så klarer jeg ikke dette alene. kjære bror jeg er så sliten, jeg prøver å være sterk men det føles som jeg gå i motvind..jeg prøver mitt beste å holde meg på skolen, men alt i kroppen min jobber i mot meg, jeg har så lite energi i meg, jeg bruker alt på å kunne ta på meg klærene på morningen.  Jeg vet ikke hva jeg vil være her i livet, jeg har ikke funnet min rolle.. å det eneste jeg vet er at jeg savner deg så enormt, herregud bror kor jeg savner deg. Jeg hadde aldri tdodd jeg måtte se ned på armen min å se at jeg har en tattoo for å hedre deg, å jeg hadde aldri trodd at det skulle komme den dagen kor folk spør hvorfor jeg har et smykke med Dan på.. fordi det er eneste måten du er her broshan, du kan ikke være blant oss bare i hjerte mitt å alltid i mine tanker. 

Sier du god natt til meg før jeg legger meg? Hører du meg når jeg gråter for deg? Er det du som guider meg når jeg har gått meg vill? Er det du som gir meg styrke når jeg er sliten? Er det du som sørger for jeg tar de valgene jeg tar? Er det du som sørger for at jeg kommer meg trygt hjem på kveldene? Er du i blant oss? venter du på oss ? det er så mangen spørsmål, det er så mye jeg lurer på.. Jeg håper så inderlig du får med deg hvordan det går i livet mitt, når ting er ekstra tungt trenger jeg deg ekstra. 

Herregud kor jeg savner når vi satt å spilte i timesvis, å du nektet å la meg spille med mindre du skulle gjøre noe annet, du nektet å la meg gjøre noe oppdrag fordi jeg sugde sa du, jeg husker kor irritert jeg var på deg å hvor mye vi diskuterte om det. hadde det vært no? så hadde jeg aldri spurt om å spille bare vært med deg. Jeg husker kor vi kledde på oss så mye klær for å gå en kveldstur at vi ikke kunne puste engang, jeg husker vi satt på trappene å så opp på himmelen en kald vinternatt, å du sa ser du det sterkeste stjernen som skinner? Det blir en gang meg, du må alltid huske at når du ser opp å jeg ikke er her lengre, så bare se etter den stjernen som lyser mest, det er meg. Å jeg husker det knakk inni meg.  jeg sa du måtte ikke si sånt, fordi at det kommer ikke til å skje. Hadde jeg visst bedre hadde jeg klemt deg å sakt så mye mer. Jeg husker vi tok opp juleting, å vi kranglet om at du småtte hjelpe meg å ta duken under juletreet, å du sa'' Gina du klarer det,'' å jeg nektet så til slutt røyste du deg opp gikk bort å sa okei på 3 så løfter vi opp juletreet å du skyver den under, på 3 gjorde vi det og da sa ''ser du Gina? du er sterkere enn du tror, du får til mer er du tror alltid husk på det'' å jeg tenkte aldri over det du sa før du forsvant, da tenker jeg på det hver gang ting blir tøft.for meg.

 

Jeg spør alltid hvordan folk har det, jeg kommer alltid meg gode ord for å hjelpe andre, jeg prøver å løfte andre fra bakken, selv om jeg ikke klarer å følge mine egne råd, jeg klarer ikke å løfte meg selv fra bakken. Jeg spør aldri meg selv hvordan jeg har det. fordi jeg vil ikke vite svaret. jeg har ikke følt meg hel på lenge bror, jeg har så mye savn i livet mitt. Jeg husker du sa til meg, ''Gina vennen, du må komme deg ut i verden, du må gå for det du vil, jobbe for å nå det du vil, jeg vet du kan'' men bror? skulle ikke du være her å se på når jeg gjorde noe med livet mitt? skulle ikke du kommer med flere ord når jeg trenger det? Du sa du vil allitd være min skytsengel uansett hvor du er? men hvorfor føler jeg mer så sårbar? hvorfor føler jeg meg så svak? hvorfor kunne du ikke bare være her. Være her med Elise, Med Catom med Mamma å pappa, du skulle være her ikke der du er no.

 

jeg er så sint inni meg, jeg har et så forferdelig sinne Bror, jeg ser mye av deg i meg selv, jeg er så mye lei meg, jeg har så mye vondt, livet har aldri vært enkelt for meg, å jeg har lært disse årene, at jeg kan virkelig takle det meste, men så lurer jeg på hvordan takler jeg det? takler jeg det i det hele tatt? er jeg blitt sterkere etter dette? er jeg blitt mer sårbar etter dette? jeg vet ikke Bror, jeg tror det kommer alt på en gang, å jeg bare venter til den dagen.

 

Jeg håper bror, at du ser ned på meg at du smiler, å jeg håper virkelig du er den største stjernen som skinner når jeg ser opp, jeg håper det er deg jeg kjenner når jeg føler noen våker over meg, jeg håper du er med meg når jeg gråter å tørker de vekk. jeg håper du forsatt er min skytsengel. jeg vet jeg vil alltid bære deg i hjerte mitt, å alltid i mine tanker. å når tårene mine renner? da er det hjerte som griner for deg bror. det er så mangen ganger det kommer folk bort å spør om det går bra fordi jeg ser så lei meg ut, jeg er det bror, hverdag.

 

- Kjære Bror jeg savner deg sånn.

vi ses i fremtiden.




 

-Gina Angelica

Gina Angelica Eliassen

Hei! Mitt navn er Gina Angelica Eliassen( 21) og jeg kommer fra en by, kalt Bergen. Jeg er en ung mamma og kommer til å dele mitt eventyr om hvordan det er. Jeg er en person med mye på hjertet og mange tanker som jeg kommer til å dele på denne bloggen. Håper du vil følge med Kontakt: gina_eliassen@hotmail.com

Search

Bloggdesign