hits

Rus Helvete

  • 07.02.2016, 20:24

Hvordan var det og vokse opp med 2 rusmisbrukere?

Det er s absolutt ingen som kan sette seg i den situasjonen med mindre de har vrt igjennom det selv. Det er ingen som vet hvor slitsomt det er, og det er ingen som skjnner hvor mye det pvirker en hel familie.

Jeg var vell 12-13 fr jeg skjnte at mitt hjem ikke var et helt vanlig hjem. Det var rundt den alderen jeg skjnte at mine brdre var p god vei til rus miljet, Jeg la merke til mer og mer hvem de var med, hvordan de oppfrte seg, jeg la mer og mer merke til hvor stresset mamma var, jeg la mer og mer merke til stemningen p familien. Jeg husker jeg latet som om det ikke stemte, fordi at mine brdre kunne vell ikke gjre noe snt? hvorfor ville de det?

Jeg har hatt en veldig fin barndom, jeg hadde mange venner, jeg hadde alltid bursdags selskaper, vi feiret hytider som alle andre. Vi reiste p ferier, vi hadde mye latter og glede, vi var en ''normal'' familie til tider.. Jeg merket jo eldre jeg ble at det kom hindringer for meg ogs, det var venner som ikke fikk lov til vre med meg, fordi at mine brdre var rusmisbrukere, det var sjeldent folk fikk sove over hos meg, p grunn av mine brdre. Jeg fikk hre alltid masse rykter om mine brdre, jeg fikk ikke vre lov til vre med ''venner'' fordi at foreldrene mente jeg var drlig innflytelse.

Men det var jo ikke eg som ruste meg? det var ikke jeg som gjorde kriminelle ting? det var ikke jeg som var hissig? det var ikke jeg som hang rundt rusmiljet? hvorfor skulle andre la det g utover meg? jeg hadde jo ikke gjort noe gale? jeg var jo ikke mine brdre? jeg var jo meg?

Etterhvert som rene gikk ble ting verre og verre, da var mine brdre virkelig ute og kjrte. Det ble mye arbeid for prve og holde de unna brk, og det gikk utover oss alle, penger forsvant, ting forsvant, det ble utrolig lite svn fordi jeg var konstant urolig for de, det ble lange netter for vente p nr guttene kom hjem, om de i det hele tatt kom hjem, om de var veldig ruset eller fin form, om de var rolig eller hissig, om de hadde med seg noen eller ikke, om de var i like hel, eller var skadet. Det ble lange netter og endels med tanker og bekymringer.

Nr det ikke var min ene bror som var ruset, s var det min andre, nr han ene var rolig var han andre hissig, rusmisbrukere kan ha et ekstremt sinne, jeg vet ikke kor mange ganger ting i leiligheten ble knust, jeg vet ikke kor mange ganger, jeg holdt meg for rene og krp under dynen fordi at de slss inni i stuen, jeg vet ikke kor mange ganger jeg mtte begynne og grine for prve og f de til og slutte. Jeg vet ikke kor mange ganger naboene ringte politiet.

Nr jeg stod opp p morningen var jeg helt utslitt fra natten, jeg hatet kvelder, jeg hatet natten fordi da kom bekymringene ekstra mye. Det frste jeg gjorde nr jeg stod opp var g inn p rommet for og sjekke om de forsatt pustet. Jeg husker jeg mtte sprre de om de kunne vre s snill og ikke ruse seg idag, eller vr s snill og ikke vr hissig idag. Vr s snill og ikke finn p noe tull. kom hjem trygt

Det var flere ganger min bror kom hjem skadet, det var flere ganger de var hos arresten, flere ganger de ringte fra sykehuset. Jeg husker mamma satt vken kveld etter kveld ringte rundt for f tak i mine brdre, for finne ut om hvor de var, l de en plass med overdose? hadde noen skadet de? fr vi hre stemmen deres igjen? Jeg var s sliten hele tiden, jeg var s skuffet hele tiden. Jeg kunne ikke forst hvorfor de valgte denne veien.

Rus forandrer personligheten og oppfrsel helt, men at de selv ikke skjnner det og ser det selv. Du blir s hissig, du blir s kald, du blir s utrolig selvopptatt. Nr de var skikkelig ruset var de forsvidt noe lunde rolig? var det bedre? fordi ar nr rusen gikk ut av de s ble de oppfarende og grinete, de gjorde alt for bli ruset igjen, de er akuratt som de fr 10 forskjellige personligheter. Jeg kjente ikke mine brdre igjen.

Og g rundt vre nervs hele tiden er s ekstremt utmattende, jeg klarte ikke konsentrere meg om noe fordi tankene mine var p helt andre plasser. Jeg var s sliten hele tiden s jeg hadde aldri energi til noe. Takket vre min fortid s har jeg tatt med meg snne dumme ting som at jeg er utrolig hus erdd, fordi jeg vet aldri hvem som kan komme p dren. Jeg blir skikkelig nervs nr det ringer p dren etter kl 9, Jeg har alltid tlf med meg i tilfelle det har skjedd noe. Jeg blir super nervs rundt folk som drikker, jeg blir ekstremt redd nr folk hever stemmen til meg, jeg stivner helt nr folk slss. Jeg hater alt av rus fordi jeg vet hvor mye det delegger.

Jeg var ikke gammel fr jeg mtte beske min bror i fengsel. jeg husker kor ekkelt det var og vre innenfor de stor murene som rundt fengselet, de sjekket alt av mat, alt avsko, de tok tester og de tok fra oss alt som kunne spille inn noe. S ble vi satt p et lite rom, det min bror kunne komme og vre med oss. vi fikk ikke lange stunden bare en time, men det fltes som om det bare var 10 min. Og visst jeg skulle p do s mtte jeg ha politivakt utenfor. Utrolig rart.. Nr folk spurte hvor min bror var s sa jeg alltid at han var dratt p ferie

Jeg var heller ikke s gammel da min ene bror ble tatt til en institusjon, jeg husker vi fikk dra til Oslo for besker han, det var s godt og vite at han var trygg der, og hadde det noe lunde bra, ha hadde en egen leilighet p en plass lang utenfor Oslo, nesten p en liten grd, og nr folk spurte hva jeg gjorde der ka skulle jeg si? sa alltid bare at han hadde flyttet til Oslo for komme seg vekk fra Bergen..

Det foregikk lenge alt dette, men s plutselig en dag bestemte de seg for forandre seg, de vill heller ha en jobb, de vil heller huske noe av hverdagen, de vil heller vre med familie, de vil ta igjen tapt tid. De begge fikk seg jobb, de begge kom seg vekk fra det verste av rus. Ting begynte og bli bedre for oss, betydde dette at vi skulle endelig f oss et normalt liv? nei det betydde det ikke.

Vi holdt p og miste Cato til en bilulykke.

Vi mistet han som en gang var vrstefar, vi mistet han til selvmord.

Ikke lenge etter mistet vi vr Bror til selvmord.

Vi holdt p og miste vr Mor til hjerteinfarkt

Noen av de hadde englevakt noen av de ble vre engler.

Ting jeg har opplevd

Jeg husker det ringte p dren midt p natten, frst var det en ring, s var det stille s plutselig ringte det p dren i ett sett, de stoppet ikke og ringe p dren, og det viste seg det var 5 menn med masker 2-3 hadde slagvpen og vpen, de brukte all sin makt p og spenne inn dren, som prvde og bryte seg inn. Dan og Cato holdt igjen dren med ndskrik og de satt en kommode foran dren,. Vi hadde flaks at det hadde kommet nye og tunge drer i leiligheten ellers hadde de kommet seg inn. Mamma fant frem alt hun hadde av vpen og gidde de til Cato og Dan, og siden de ble s redd s ble de ekstra sterk fordi at de fikk s mye Adrenalinet. Jeg husker kor nervs jeg var da jeg satt inne p rommet, da stod min mor og mine brdre og prvde og holde dren s de ikke skulle komme seg inn. Jeg husker jeg gjemte meg under dynen og jeg var s nervs, hjerte mitt dunket s fort, jeg var helt kaldsvett, jeg skalv, jeg holdt meg for det ene ret for hrte med det andre i tilfelle de kom seg inn.

Jeg husker jeg var ute og lekte, ogs kom min bror hjem og han var helt hoven i hele ansiktet sitt, han s ut som han var blitt bitt av en ekstremt farlig bie, hele leppen hannes var sprekt opp, og han klarte ikke og snakke. Da skulle han bare ta bussen en plass men hadde blitt sltt av en eldre fyr som han hadde problemer med, jeg husker jeg s han og fikk helt sjokk, jeg kunne ikke kjenne han igjen, og tenk kor vondt han mtte ha det. jeg var helt i sjokk, og se sin egen bror p den mten.

Jeg husker mine brdre kom og hentet meg og min sster og kjrte oss hjem til mamma, jeg husker det var helt stille i bilen, det var ikke som det pleide, det var ingen musikk, ingen vitser, ingen latter. Da vi kom til littlebergen huset vres, s pnet mamma dren og hun grt seg ihjel og sa vi hadde mistet vr stefar. alle satt seg ned i stuen og var helt stum. Mamma grt, og mine brdre grt, jeg grt og hele huset var s kald s trist s ddt.

Jeg husker mamma fikk hjerteinfarkt jeg ble vekket midt p natten av min stefar og han sa vi mtte komme inn til mamma fordi hun var sikker p hun ikke kom til klare seg, jeg husker jeg satt i sengen til mamma og holdt henne i hnden, jeg snakke til henne s hun ikke skulle sovne, hun var s svak i hnden sin men jeg holdt fast for harde livet og nektet at hun skulle forlate oss. se hvor hun slet med puste, og se hvor svak hun hadde blitt i ynene var s vondt. jeg flte meg s svak, kunne dette virkelig vre siste gang? heldigvis kom mamma seg p sykehuset og de klarte og redde henne. Men det var like fr, legene sa hun var heldig

Jeg husker jeg var hos min bror, og alt var helt fint, han og damen p den tiden satt og s film, og jeg var inne p rommet for snakke i tlf, da jeg plutselig hrer damen rope CATO!!!! ogs mitt navn etterp, da lp jeg inn til stuen og s Cato hadde akkurat som et slags epilepsianfall, han ristet og riste og var helt stiv i hele kroppen, jeg og damen tenkte for og brte han ned fra sofaen, jeg la han i stabilt leie og holdt hodet hannes opp s han fikk puste, damen ringte ambulansen og de prvde og snakke og igjennom det, jeg snakket hele tiden til Cato s han skulle hre stemme vres, han ble helt hvit i ansiktet, han ble mer og mer vekke i ynene, jeg smekket p han s han skulle holde seg vken, han hadde enorme brystsmerter og klarte ikke og f frem noe ord. heldigvis kom ambulanse kjapt og da begynte han og spy blod, og ble lagt inn. heldigvis gikk det fint, men hjerte mitt var helt knust. var s vondt og se p

Jeg husker jeg var p hyttetur med mine bestevenninner og mamma og stefar og min bror, mine to venninner hadde gtt inn i hytten og mamma og min stefar var ute og fisket jeg satt ute men min bror, vi hadde bl og hrte p musikk vi sang og vi pratet, jeg husket vi koste oss s veldig. Men plutselig ser jeg bort p stolen og han var helt stille, han hadde ynene pne med han bevegde ikke p seg, jeg sa hahah slutt og tull, og ledde helt til jeg s at han grt fra ynene og jeg skjnte det ikke var tull, jeg fikk helt panikk jeg skrek p de som var inne i hytten og jeg snakket og skrek til Han, hvorfor skjedde dette? Hvorfor svarte han meg ikke? var han dd? de kom lpende ut l han i stabilt leie og fikk han til puste s kom han sakte men sikkert til seg selv, igjen. Det var helt jvlig jeg trodde han var dd jeg trodde jeg lot min egen bror d rett foran meg.

Det verste var nr det var tidlig p morningen, og mammaen min kom inn til meg, hun tok p lyset og hun var helt hoven av alt grtingen, da sa hun min at Dan var dd, han hadde tatt sitt egen liv i fengselet. jeg var i sjokk jeg kom meg ikke opp av sengen, jeg satt bare der og s i veggen, mente hun virkelig det? sover jeg enda? var dette en drm? nei jeg sto opp og gikk inn i stuen og der stod presten. jeg satt meg ned i sofaen og knakk sammen. Var den verste opplevelse jeg noen gang har opplevd. jeg hater den dagen jeg hater at det skjedde. Jeg hater systemet.

Rusen pvirker ikke bare den som ruser seg, men alle rundt seg .Alt dette har gjort meg til den jeg er n. Jeg har hjerte av gull, jeg hjelper de jeg kan, jeg har et utrolig pent sinn.

men det har ogs gjort meg veldig syk, jeg har mye sinnet i meg, jeg er veldig sliten. Men jeg er her, jeg lever, jeg puster og jeg kommer meg opp av sengen om dagene, jeg er sterk, jeg klarer meg, det har jeg alltid gjort.

Vell og merke, s har vi det ganske fint n, min bror holder ikke p med rus lengre, og vi alle forsetter dagene..




jeg har hatt s mye bekymringer, s mye sorg, s mye stress i livet mitt. At jeg rett og slett ikke vil ha det lengre, jeg vil bare lever, jeg vil smile, jeg vil le, jeg vil ikke vre den sliten og stille Gina Angelica, nei jeg skal ikke svikte min bror sitt nske og det var og leve. Og til tross for alt? s er det akkurat det jeg skal.






- Gina Angelica❤






Chrizzy

07.02.2016 kl. 20:58
<3 Tran trille her.. Vet ikke ka skal si, anna enn at du e ei nydelig jente p alle mta. S godt at du har funne skriving, beste terapien i verden! Tusen takk for at du e s modig og at du dele <3 Varm Klm til d :-)

Heie p d Gina!! :D

Gina Angelica Eliassen

09.02.2016 kl. 12:20
Chrizzy: Tusen tusen takk! setter s utrolig stor pris p det <3

Anonym kis

07.02.2016 kl. 22:59
Wow. Du har virkelig gtt gjennom mange stygge stormer! Du er utrolig tff som deler ditt perspektiv! Jeg skjnner at mye var utrolig vondt skrive om.

Det jeg nsker fortelle deg er at personlig tror jeg alt skjer av en grunn. Jeg vet det er klisje, men jeg mener.. Jeg tror du har vrt gjennom alt dette, fordi en dag i fremtiden vil en viktig person i ditt liv, virkelig trenge all din erfaring og all din styrke..

Jeg tror hvertfall at du har gtt gjennom s mye, fordi det er meningen at du skal vre en sterk dame. Kanskje denne verden, trenger nettopp deg som en sterk kvinne.

Jeg beundrer mennesker som beholder varmen til tross for alle kalde stormer de har gtt gjennom.

Jeg beundrer dem som beholder lyset, til tross for at det virker som det aldri blir lyst igjen.

S etter denne teksten beundrer jeg virkelig deg.

Gina Angelica Eliassen

09.02.2016 kl. 12:20
Anonym kis: Tusen takk,dette varmet virkelig! veldig finer ord, <3

FruBlom

08.02.2016 kl. 00:33
<3 Min mann har mistet sine 2 brdre. Hjertene tlte ikke mer. Alkohol/rus er No dritt!!!

St p!! En kjip erfaring ha med seg, men som den over her skriver, s hper jeg den vil komme godt med i fremtiden!!!

Klem til deg!!

Gina Angelica Eliassen

09.02.2016 kl. 12:18
FruBlom: Kondolerer s mye! jeg er helt enig, rus er noe dritt! tusen takk for fine ord <3

08.02.2016 kl. 00:39
❤️❤️❤️❤️❤️ Godt skrevet. Viktig lesning. Klem fra en som har vrt i noen stormer i livet selv.

Gina Angelica Eliassen

09.02.2016 kl. 12:18
Anonym: Tusen takk! hper stormen roer seg for deg <3

HenrietteBrunette

08.02.2016 kl. 09:31
Kjre gode vakre nydelige Gina!<3

Jeg sitter selv med trer i ynene n.

Jeg skal ikke si alt kommer til bli bra igjen, for du/dere har mistet Dan, det vil alltid vre et savn. Og det gr ikke vekk! 😔😔 skjnne gutten!

Men du har Cato, Elise, Mammsen deres, den nye mannen til mammaen din! Og Dan er der med dere💖💖💖💖💖💖

Og jeg synes dere er fantastiske 💖

Ha en flott dag Gina, du er en herlig jente💋 st p vennen!!💗😃😉💖

mange klemmer fra Henrietten og Annabelle 😘💗

Gina Angelica Eliassen

09.02.2016 kl. 12:17
HenrietteBrunette: Tusen tusen takk for fine ord! setter jeg utrolig pris p <3

Q. Vyvy

08.02.2016 kl. 10:56
Hei sten :)

Det var utrolig trist lese men blir s glad av se hvor sterk og bedre du har blitt. Har selv vrt innblandet inn i mye rus og drlig milj, foreldre som slr istedet for kjefte, men den personen jeg er i dag er bare en sterkere person :-) Respekt til deg kjre venn!

Gina Angelica Eliassen

09.02.2016 kl. 12:17
Q. Vyvy: tusen takk for fine ord! setter jeg virkelig pris p :)

May -Helen Kristiansen

09.02.2016 kl. 00:59
Som lese min egen"historie"skrevet av dg. 😢

Gina Angelica Eliassen

09.02.2016 kl. 12:16
May: vondt og hre :(

Grethe Rauhala

10.02.2016 kl. 16:01
Motgang gjr ett menneske sterkt.. Men kan ta "knekken" p ett.. Og nr man er p bunnen er det liksom bare en vei, og det er oppover... Mtte du alltid g oppover mammas lillepia<3 Aldri gi opp, vi skal alltid vre hr for deg slik du er hr for oss<3 KGID

Ida

10.02.2016 kl. 19:56
Dette var sterk lesing.. Klem<3

Gina Angelica Eliassen

19.02.2016 kl. 14:28
Ida: klem tilbake<3

Mariann

13.02.2016 kl. 10:30
Utrolig rrende lesing, og det er sant som du sier, de som ikke har flt dette nrt p kroppen kan ikke sette seg inn i det.

Jeg kjenner meg igjen i masse av det du skriver <3 leve med en rusmisbruker i nr relasjon er forferdelig.

Gina Angelica Eliassen

19.02.2016 kl. 14:26
Mariann: Hei mariann! Trist at du kjenner deg igjen.. nsker ikke dette for noen! jeg hper du har det bra n og ting ordnet seg for deg <3 stor klem!

13.02.2016 kl. 11:01
Kjre Gina Angelica. Dette var sterk lesning! Jeg kan med hnden p hjertet si at jeg vet hvordan du har det og har hatt det. Jeg kjenner igjen mye av det du skriver, jeg har opplevd det samme selv. Jeg vet at det ikke dreier seg om meg, men prrende har det ofte j... tft! Jeg tok et veldig viktig valg, jeg valgte vre sterk, valgte ikke gi opp, valgte komme meg videre tross alt! Jeg prver legge fortiden bak meg og konsentrere meg om fremtiden. Ha en riktig fin dag og st p👊Dette klarer du!!

Gina Angelica Eliassen

19.02.2016 kl. 14:25
Anonym: Tusen takk for fine ord! Jeg beklager at du mtte ha gtt igjennom alt dette, unner ikke noen det! men du er sterk du ogs. Utrolig tft av deg og velge og vre sterk! dette klarer du, <3

Katrine

13.02.2016 kl. 14:41
Utrolig sterkt lese dette ettersom jeg og min familie har opplevd s og si det samme! Begge min brdre holdt p med rus, og jeg mistet den ene broren min til selvmord i april i fjor.

Det er helt for jvlig skulle oppleve slikt.

St p! Du er sterk<3

Gina Angelica Eliassen

19.02.2016 kl. 14:23
Katrine: Hei fine deg! huff det stakk i hjerte nr jeg leste dette.. jeg beklager at du mtte g igjennom noe snt! du kan alltid snakke med meg om du nsker det, jeg kondolerer s mye.. vi begge har en engel som vker over oss<3 Du er ogs sterk!

13.02.2016 kl. 23:09
Jeg forstr deg utrolig godt! Dette var tft lese. Pappaen min var heroin avhengig fra jeg var 3 til 15 r, s jeg vet hvor jvlig det m ha vrt! Tenker p deg

Gina Angelica Eliassen

19.02.2016 kl. 14:16
Anonym: Jeg beklager s mye p dine vegne! Det er en s utrolig tff pgkjenning.. jeg hper du har det bra n og ting ikke er fult s ille n! jeg sender deg en stor klem <3

Christina

14.02.2016 kl. 08:50
Kjenner meg dessverre alt for godt igjen i historien din.. "heldigvis" har jeg bare en bror som ruser seg..men ja, det ble nok sinne,rus og delagte ting likevel 😣 det fles bare s urettferdig at vi som aldri har valgt .ruse oss p den mten skal mtte takle alt det bringer med seg! Min bror er fremdeles rusmisbruker, det har han vrt i 17 (!!)r.. inn og ut av fengsel, truer til seg penger fra min alt for utslitte mor, lyger og svikter. Desverre har jeg mistet hpet etter s lang tid, men det er alltid godt lese nr noen klarer komme seg ut av det. For min del har rene med rushelvete resultert i at jeg n egentlig bare gr venter p f telefonen om at han ikke lever lengre. .

Gina Angelica Eliassen

19.02.2016 kl. 14:15
Christina: Dette gjorde s utrolig vondt og lese! jeg hper s inderlig p et mirakel for dere at ting blir snudd rundt.. jeg har ikke ord! det er s ufattelig slitsom og leve snn. Man venter bare p drlige nyheter og man bruker all sin tid og energi p det! Jeg beklager at du/dere m g igjennom dette.. En stor klem <3<3

Iselin

14.02.2016 kl. 09:46
Gudfader for ett liv du har levd..syns s ufattelig synd p deg og din familie,at dkker har mtte oppleve de fle tingan😭Stor og varm klm tel d ❤️

Gina Angelica Eliassen

19.02.2016 kl. 14:14
Iselin: Tusen takk for fine ord <3 klem!

Ester Cecilie Johnsen

14.02.2016 kl. 13:57
❤❤❤❤❤❤ bra dere har det bra n!

Gina Angelica Eliassen

19.02.2016 kl. 14:13
Ester Cecilie Johnsen: tusen takk <3

Jeanette

16.02.2016 kl. 12:55
Jeg vet mye om dette selv ...Ser du er en sterk jente s st p ta livet tilbake og lev dt til dt fulle.

< <3 <3 <3

Gina Angelica Eliassen

19.02.2016 kl. 14:13
Jeanette: tusen takk for det fine deg <3

Else

16.02.2016 kl. 20:10
Hei

jeg vet ikke hvor gammel du er, eller hvor gammel du var, da du opplevde dette. Men disse vonde opplevelsene skulle du ikke ha hatt, og mitt hjerte blr for deg, fordi du har hatt det ufortjent vondt. Kan jeg gjre noe godt for deg? Om du trenger en venn, s er jeg der for deg 💖🌸🌷🌼

Gina Angelica Eliassen

19.02.2016 kl. 14:13
Else: Tusen takk for fine ord! det setter jeg utrolig pris p <3

Andrine Hansen

24.02.2016 kl. 00:09
Herregud s trist..Klarer ikke forst hvor vanskelig du m ha hatt det. nsker ikke min verste fiende g igjennom dette. Trene triller, rett slett. Ingen fortjener og oppleve noe slikt. Du er s utrolig sterk, stor respekt til deg. Jeg kondolerer p det sterkeste, og hper du fr det lettere etterhvert:-(<3
Gina Angelica Eliassen

Hei! Mitt navn er Gina Angelica Eliassen( 21) og jeg kommer fra en by, kalt Bergen. Jeg er en ung mamma og kommer til dele mitt eventyr om hvordan det er. Jeg er en person med mye p hjertet og mange tanker som jeg kommer til dele p denne bloggen. Hper du vil flge med Kontakt: gina_eliassen@hotmail.com

Search

Bloggdesign