Kjærer Bror, skulle ønske jeg kunne skrive brev til deg i himmelen.

  • 21.09.2015, 20:29

Det er absolutt ingen som forstår, Bare meg å familien broshan, ingen som forstår hvor vondt det gjør.

Jeg håper så inderlig du er stolt over meg når du ser ned fra himmelen. Jeg håper det er du som guider meg igjennom livet, for å være helt ærlig? så klarer jeg ikke dette alene. kjære bror jeg er så sliten, jeg prøver å være sterk men det føles som jeg gå i motvind..jeg prøver mitt beste å holde meg på skolen, men alt i kroppen min jobber i mot meg, jeg har så lite energi i meg, jeg bruker alt på å kunne ta på meg klærene på morningen.  Jeg vet ikke hva jeg vil være her i livet, jeg har ikke funnet min rolle.. å det eneste jeg vet er at jeg savner deg så enormt, herregud bror kor jeg savner deg. Jeg hadde aldri tdodd jeg måtte se ned på armen min å se at jeg har en tattoo for å hedre deg, å jeg hadde aldri trodd at det skulle komme den dagen kor folk spør hvorfor jeg har et smykke med Dan på.. fordi det er eneste måten du er her broshan, du kan ikke være blant oss bare i hjerte mitt å alltid i mine tanker. 

Sier du god natt til meg før jeg legger meg? Hører du meg når jeg gråter for deg? Er det du som guider meg når jeg har gått meg vill? Er det du som gir meg styrke når jeg er sliten? Er det du som sørger for jeg tar de valgene jeg tar? Er det du som sørger for at jeg kommer meg trygt hjem på kveldene? Er du i blant oss? venter du på oss ? det er så mangen spørsmål, det er så mye jeg lurer på.. Jeg håper så inderlig du får med deg hvordan det går i livet mitt, når ting er ekstra tungt trenger jeg deg ekstra. 

Herregud kor jeg savner når vi satt å spilte i timesvis, å du nektet å la meg spille med mindre du skulle gjøre noe annet, du nektet å la meg gjøre noe oppdrag fordi jeg sugde sa du, jeg husker kor irritert jeg var på deg å hvor mye vi diskuterte om det. hadde det vært no? så hadde jeg aldri spurt om å spille bare vært med deg. Jeg husker kor vi kledde på oss så mye klær for å gå en kveldstur at vi ikke kunne puste engang, jeg husker vi satt på trappene å så opp på himmelen en kald vinternatt, å du sa ser du det sterkeste stjernen som skinner? Det blir en gang meg, du må alltid huske at når du ser opp å jeg ikke er her lengre, så bare se etter den stjernen som lyser mest, det er meg. Å jeg husker det knakk inni meg.  jeg sa du måtte ikke si sånt, fordi at det kommer ikke til å skje. Hadde jeg visst bedre hadde jeg klemt deg å sakt så mye mer. Jeg husker vi tok opp juleting, å vi kranglet om at du småtte hjelpe meg å ta duken under juletreet, å du sa'' Gina du klarer det,'' å jeg nektet så til slutt røyste du deg opp gikk bort å sa okei på 3 så løfter vi opp juletreet å du skyver den under, på 3 gjorde vi det og da sa ''ser du Gina? du er sterkere enn du tror, du får til mer er du tror alltid husk på det'' å jeg tenkte aldri over det du sa før du forsvant, da tenker jeg på det hver gang ting blir tøft.for meg.

 

Jeg spør alltid hvordan folk har det, jeg kommer alltid meg gode ord for å hjelpe andre, jeg prøver å løfte andre fra bakken, selv om jeg ikke klarer å følge mine egne råd, jeg klarer ikke å løfte meg selv fra bakken. Jeg spør aldri meg selv hvordan jeg har det. fordi jeg vil ikke vite svaret. jeg har ikke følt meg hel på lenge bror, jeg har så mye savn i livet mitt. Jeg husker du sa til meg, ''Gina vennen, du må komme deg ut i verden, du må gå for det du vil, jobbe for å nå det du vil, jeg vet du kan'' men bror? skulle ikke du være her å se på når jeg gjorde noe med livet mitt? skulle ikke du kommer med flere ord når jeg trenger det? Du sa du vil allitd være min skytsengel uansett hvor du er? men hvorfor føler jeg mer så sårbar? hvorfor føler jeg meg så svak? hvorfor kunne du ikke bare være her. Være her med Elise, Med Catom med Mamma å pappa, du skulle være her ikke der du er no.

 

jeg er så sint inni meg, jeg har et så forferdelig sinne Bror, jeg ser mye av deg i meg selv, jeg er så mye lei meg, jeg har så mye vondt, livet har aldri vært enkelt for meg, å jeg har lært disse årene, at jeg kan virkelig takle det meste, men så lurer jeg på hvordan takler jeg det? takler jeg det i det hele tatt? er jeg blitt sterkere etter dette? er jeg blitt mer sårbar etter dette? jeg vet ikke Bror, jeg tror det kommer alt på en gang, å jeg bare venter til den dagen.

 

Jeg håper bror, at du ser ned på meg at du smiler, å jeg håper virkelig du er den største stjernen som skinner når jeg ser opp, jeg håper det er deg jeg kjenner når jeg føler noen våker over meg, jeg håper du er med meg når jeg gråter å tørker de vekk. jeg håper du forsatt er min skytsengel. jeg vet jeg vil alltid bære deg i hjerte mitt, å alltid i mine tanker. å når tårene mine renner? da er det hjerte som griner for deg bror. det er så mangen ganger det kommer folk bort å spør om det går bra fordi jeg ser så lei meg ut, jeg er det bror, hverdag.

 

- Kjære Bror jeg savner deg sånn.

vi ses i fremtiden.




 

-Gina Angelica

missmommy.blogg.no

21.09.2015 kl. 21:03
Uff! Jeg kan tenke meg , men selvfølgelig aldri forestille meg hvor vondt det gjør! Det var er vakkert og rørende innlegg dette her! Tenk at din bror sikkert ønsker at du skal leve livet og være lykkelig. Jeg vet at det er lettere sagt enn gjort! Men ta godt vare på deg selv! Varm klem fra meg

Rebecka

21.09.2015 kl. 23:05
Jeg er glad i deg Gina, du er fantastisk! Stå på, jeg har troen på deg. Uansett, den sterkeste jeg kjenner!! Savner deg masse ❤️❤️

Anita Utheim

22.09.2015 kl. 00:21
Å, Gina <3 Jeg vet hvordan du har det! Og det er ikke lett! Det å miste en av dine nærmeste er det vondeste noen kunne tenke seg! Da pappa døde visste jeg ikke i det hele tatt hva jeg skulle gjøre, hvordan skulle verden gå videre uten pappa! Og savnet vil være der for alltid! De er alltid med oss i hjertene våre! De våker over oss! Jeg skulle ønske dagene var lettere og sorgen kunne bli til glede, glede for dem! Glede som minner deg på hvor flotte personer de var... Skulle ønske at smerten ble til en god følelse der du bare kunne tenke tilbake å si "Å for et herlig menneske han var" Uten å føle den smerten... Men den dagen tviler jeg på at vil komme! Men vi kommer oss gjennom dette! For det er det de hadde villet at vi skulle gjøre! De hadde villet at vi skulle fullføre skolen, få en utdanning og jobb.. En familie og et godt liv! Og det er det vi må kjempe for, for det er det de hadde villet at vi skulle gjøre... Nei han er kanskje ikke der da du trenger han mest, men prøv å tenk hva han hadde ønsket du skulle gjort, hva kan jeg gjøre for at han skal være stolt av meg! Han er kanskje heller ikke der da du gifter deg, eller da du kjøper ditt første hus eller får ditt første barn... Men tenk bare over hvor stolt han hadde vært av deg! Og de er alltid i hjertene våre! Alltid <3 Er så glad i deg, Gina! Og jeg vil alltid være her for deg! Så hvis du vil ha forståelse, noen som kjenner til smerten, og noen som alltid vil lytte, er jeg her for deg vennen <3 Love yaa :* Vi klarer dette! Jeg lover!! <3

Noray M

28.09.2015 kl. 23:07
Huff. Jeg har faktisk den sama sorgen akkurat nå jeg kan forestille meg den sorgen. Jeg vet hvor vont det gjør du vil i fremtiden møte han men inntil da prøv å fokusere på noe annet.

Tina Christophersen

28.01.2016 kl. 17:59
Jeg er så glad for at jeg kom over bloggen din! Jeg kjente Dan og var en god del med han før han gikk bort. Vi møttes første gang i Danmark hvor han var på ferie med kjæresten og familien hennes, som vi kjente og tilbragte 2 dager sammen med på gården, hvor de bodde. Da vi møttes i Bergen flere år senere kunne jeg ikke huske han, men han husket meg og i ettertid ble vi bedre kjent og var en del med hverandre. Han var virkelig helt fantastisk og jeg savner han noe enormt. Det var utrolig tøft da han gikk bort og jeg skulle ønske vi alle fikk se han en siste gang. Ingen var som Dan <3

Gina Angelica Eliassen

29.01.2016 kl. 17:41
Tina Christophersen: åå det var veldig uventet! tusen takk for fine ord. han var en fantastisk person det er jeg helt enig i.. så vittig at vi kom over bloggen til hverandre<3 jeg vet Dan er blitt alle som ha var glad i sin skytsengel... igjen tusen takk <3
Gina Angelica Eliassen

Hei! Mitt navn er Gina Angelica Eliassen( 20) og jeg kommer fra en by, kalt Bergen. Men no er mitt kappittel i livet i kirkenes. Jeg skal bli mamma til sommeren, og kommer til å dele mitt eventyr om hvordan det er. Jeg er en person med mye på hjertet og mange tanker som jeg kommer til å dele på denne bloggen. Håper du vil følge med Kontakt: gina_eliassen@hotmail.com

Search

Bloggdesign

hits