ikke helt grønne fingrer

  • 10.03.2017, 14:29





Hei! Mamma er så snill at hun kom med tulipaner til meg da jeg ikke følte meg helt bra, og det første eg gjorde var og sette den i en vase uten vann og fortsatt plastikk rundt den også strikke på bunnen som holder stilkene sammen. Mamma begynte så klart og le og kom med tips og visdomsord og viste hvordan det skulle gjøres. Jeg er ikke vandt til blomster, og de få levende blomstene jeg har hatt har dødd etter en dag eller to. Så selv om de er veldig fin og se på så er det like fint med falske blomster som ikke trenger vedlikehold og som ikke er så all verdens dyr.

- Gina Angelica ❤

Hvordan det føles og være gravid

  • 10.03.2017, 14:14



 

Hei! å være gravid er virkelig en vakker ting, jeg mener hvordan kan du ikke mene det er en helt enestående ting når du har no som vokser inni deg og du vet du skal ta vare på han/hun hele ditt liv. Når du går gravid så kan du ikke bar tenke på deg selv, du må tenke på det lille nurket du har inni deg. Du kan ikke trene som du vil, eller spise som du vil, bevege deg som du vil, eller drikk det du vil.

Jeg husker jeg tenkte å være gravid er jo en så enkel ting, du bærer jo bare på babyen i magen så gjør den som det skal og du får bare en vakker kule på magen som viser du har en baby. Men det er så mye mer en det, det er ikke bare dans på roser skal jeg si deg. 
Men som alt annet er noen perioder bedre en andre.

 

De største tingene eg merket som gravid 

  • Vekten
  • Strekkmerker
  • Matinntaket
  • Utmattelsen
  • Kvalmen
  • Humøret
  • Smerter
  • Andpusten

 

Siden jeg hele livet har vært syk å er fortsatt syk så er det ikke mye som er forandret når det gjeller smertene i for eksempel hoftene, og ryggen og nakken, men jeg har også fått smerter på sidene å hatt enorme smerter i magen som følger med det og være gravid. Magen strekker seg for å lage plass til babyen, og ting blir forandret og mindre plass der inni. Kvalmen som kommer sigende etter bevegelse eller noe du har spist. Jeg blir andpusten bare eg går til doen og tilbake, føler eg har null pust. Sultfølelsen ja, den er der for og si det sånn, jeg har lyst på alt hele tiden og jeg kan spise mye mer en vanlig. Humørsvingninger sa du ? jepp jeg kan være supert humør det ene øyeblikket også kan jeg være super sint det andre. 

Du merker du blir forandret i kroppen og i ansiktet og humøret, og du må gi og ta. Klær passer ikke som før, du kan ikke spise like mye usunt som før, du må prøve og bevege deg for kroppen sin del og babyen sin del, og du blir mer voksen i hodet, er en rar ting men du plutselig har andre prioriteringer,meninger og synspunkter. Men jeg lover deg,det er så vakkert når du kjenner babyen inni magen din, og når du holder deg på kulen og få en slags gange når du går,og venter på tiden fremover. Tiden går så fort og du har så mye i vente.

jeg gleder meg enormt til våres lille nurk kommer til verden

 

- Gina Angelica ❤

 

 

2016/2017

  • 09.03.2017, 20:13




 

Når jeg tenker igjennom alt som har skjedd og hvor mye som har forandret seg, så er det faktisk helt sykt. Jeg hadde aldri forestilt meg at jeg skulle møte en gutt som skulle forandre hele mitt liv. Jeg var en carefree ungdom som gikk på vider gående og tenke på hva jeg likte og hva jeg ville gjøre, jeg var med venner 24/7 omså bare og ligge på hver sin sofa for å prate og jeg pendlet fra Tromsø til kirkenes så jeg fikk være med familien min her også vennene mine her. Jeg dro på road trip men vennen mine så ofte som vi kunne, og jeg reiste rundt når jeg hadde penger og var frisk til det. Jeg elsket og kunne kjøpe ting til meg selv og gå på kino og spise ute når jeg hadde spart nok til det. Jeg trente når jeg klarte det og jeg hadde alene tid når jeg trengte det.Jeg meldte meg på paradise hotell og de ringte meg 5 ganger de var så gira på at jeg skulle være med, og på den tiden jeg meldte meg på var det noe jeg ønsket. Men nå? kunne ikke tenkt meg det, fordi på den tiden da var mine prioriteringer helt annerledes enn nå.

Nå venter jeg på en liten baby som skal kommer i juli, nå har jeg funnet mitt livs kjærlighet som gir meg så mye styrke og glede, og løfter meg på alle mulige måter. Nå så har jeg kjøpt en leilighet sammen med Mats som da er kjæresten min også har vi spart til og kjøpe bil sammen. Jeg sparer ikke penger lengre til og kunne kjøpe meg den nyeste jakken som har kommet ut, eller den parfymen som er årets beste. Nei nå setter jeg av penger til regninger, nå sparer jeg til ting til huset, no setter jeg av penger til mat og bensin. No spiser jeg ikke ute, og jeg går ikke på kino annenhver helg, jeg går ikke ut på byen lengre og nå har jeg ikke tid til og tenke så mye på meg selv.

Men jeg ville ikke forandret på noe, jeg har det så godt med meg selv, jeg ønsker og stå opp om dagene nå, selv om jeg har så vondt i kroppen og er helt utslitt som menneske, nå går min styrke og energi til og ryddet og vaske leiligheten, eller til å kunne gå småturer med Taiga som er hunden til Mats, eller for å kunne dra på familiebesøk nå har vi en stor familie fra hans side og min som gjerne også vil se til oss. No prioriterer jeg og handlet og kunne bruke tid på kjæresten min. Jeg føler jeg har vokst noe så enormt og er så absolutt ikke den jeg en gang var, og alt ble forandret så fort, nå er jeg plutselig blitt voksen? jeg har hvert fall vokst i hodet og prioriteringene mine er helt dønn annerledes. Jeg er så fornøyd med mitt liv, og det meg og Mats har skapt for oss selv.

 

- Gina Angelica ❤

 

Allerede en unge i hus

  • 06.03.2017, 19:13







Hei!  vi har fått en liten hus gjest hos oss, det er den aller fineste Taiga, som er hunden til Mats. Og alle vet jo hvor enormt mye selskap det er i en hund, jeg merker jeg går og babler men lille Taiga som hun forstod meg, og når hun ser på meg med de store dådyr øynene sine føler jeg det er nok svar. Og ha en hund i hus krever altså sitt, den må ha mat,drikke,kos lek og ikke minst turer. Jeg bruker ikke bare tid på ting som jeg pleide, det er liksom en annen du må ta hensyn til, akkurat som en lite unge. Og det er jo bare 4 måner til våres lille kommer til verden, så er en god forsmak.

Kustusen til Taiga er noe av det beste ved henne, hun er oppdratt på en ordentlig bra måte. Hun kommer når du roper, hun går rett forsiden av deg når du går tur, hun legger seg på sin plass når hun får beskjed om det. Hun sitter når hun får beskjed om det, hun bjeffer aldri og hun tigger ikke. Mats har virkelig brukt tid og energi på henne, og det vises så veldig godt! 

Nå har jeg skrevet 228 ord om en hund, haha,Alt i alt gleder jeg meg til Taiga får møte våres lille etterhvert da blir det enda mer selskap .

 

- Gina Angelica ❤
 

Havregrøt cravings

  • 04.03.2017, 16:35









Jeg tror ikke jeg noen gang kommer til å bli lei havregrøt, det er så utrolig enkelt og lage og tro meg du blir mett på en god måte, ikke sånn junkfood mett. Og ikke er det bare enkelt og lage, men det smaker så utrolig godt, og ikke minst billig alt ettersom du selv velger innholdet da. Jeg pleier og ha havregrøt, også bare banan og melk for da er det sunt og proteiner, men idag var jeg så søtsugen at jeg måtte ha sukker og kanel i tillegg, blir utrolig søt smak men det smaker himmelsk! 

Jeg føler meg så utrolig sunn fordi det virker så sunn, men det jeg lagde med idag var en kaloribombe, merket energien min gikk opp ganske så fort! så har du lyst på noe enkelt og godt så er havregrøt clue!

- Gina Angelica ❤

Our Home

  • 04.03.2017, 16:23














Jeg må si meg så utrolig stolt over hvor langt vi er kommet i livet våres. Jeg kan ikke tro at i en alder av 20 år så har jeg kjøpt min egen leilighet med kjæresten min, og jeg venter en baby i juli med verdens beste mann. Detter er virkelig et kapittel i livet mitt som jeg elsker, jeg føler meg så fri og jeg føler jeg endelig har oppnådd noe. Istedenfor å bruker penger på byen vil jeg helle kjøpe inn ting til huset, eller istedenfor ny sminke vil jeg heller prioritere ting til babyen vårs. Jeg har alltid drømt om da jeg skulle få min helt egen plass, da skulle jeg gjøre det så fint, da kunne ikke noe si hva vi kan eller ikke kan gjøre.

Vi så bare på 2 leiligheter denne også en annen, men vi ble helt forelsket i denne leiligheten, den er perfekt for 3. Den er ny oppusset og det er ingen skader, vi fikk den for 1.6 mill og alt var bare helt på våres siden. Vi søkte lån for å kjøpe en plass som babyen kunne vokse opp i og kalle sitt egent, og vi valgte og kjøpe fordi vi vil heller betale på noe som er våres.

Det blir selvfølgelig en streng budsjett for at vi skal ha det best mulig, og mye sparing og ofring for ting som vi pleide og gjøre. Men jeg kunne virkelig ikke tenk meg noe annet. Det er ikke litt en pris og betale for å ha vårt helt egent hjem, er så stolt på så mange måter.

- Gina Angelica ❤

Kjære deg på gaten

  • 09.02.2016, 12:08

Du som går på gaten nå og leter etter en plass og sove, jeg håper du enda opp med en varm seng og teppe over deg. Jeg håper ikke du går og legger deg i en bakgård, i det kalde været og men ikke annet enn det du har på deg.

Du som Går på gaten og leter etter mat, jeg håper du finner deg en plass som servere ut mat til de som trenger det, eller finner en 50 lapp på bakken Jeg håper ikke du går sulten og nøyer deg med at du fikk et måltid for 2 dager siden

Du som går på gaten og leter desperat etter rus fordi at abstinenser er for smertefullt, jeg håper du finner veien til legen og at de kan gi deg noe som hjelper. Jeg håper ikke at du sitter i et hjørne full i smerte og gir opp.

Du som går på gaten i  en fillete bukse og hullete sko, jeg håper du ser noen gode mennesker som har noe til overs til deg. Jeg håper ikke du nøyer deg med hullete klær i 20-.

Du som går på gaten og vil gi opp, jeg håper du finner noe eller noen som gir deg livsviljen din tilbake. Jeg håper ikke du går rundt og tenker at dette livet ikke er for deg.

Du som går på gaten og føler deg så ensom, jeg håper du kan finne noen som får deg til å føle kjærlighet og lykke og glede. Jeg håper ikke du går rundt og tenker du ikke har noen, og at ingen vil være ved din side.

Du som går på gaten og ikke føler deg elsket, jeg håper du finner deg en som ser alt du ikke ser. Jeg håper ikke du føler du ikke er verdig nok for kjærlighet

Du som går på gaten og tenker du ikke fortjener et bedre liv, jeg håper noen kommer inn i livet ditt og får deg til og innse det er et bedre liv. Jeg håper ikke du går rundt og tenker at dette er det du er født til.

Du som går på gaten og tenker at du ikke er like verdt som alle andre. jeg håper du får opp øynene og innser at du er like verdt å har like mye rettigheter som oss andre. jeg håper ikke du tror du er jordens avskum.

Du som går på gaten og ikke tror at der et noe håp igjen for deg, jeg håper du åpner opp øynene og innser at det er alltid er håp. Jeg håper ikke at du bare venter til ditt liv skal ta slutt.

Det er ikke ofte vi tenker på det, men jeg legger utrolig godt merke til det, de som går på gaten, blir de glemt? betyr de ikke noe? glemmer vi at de også er mennesker? glemmer vi at de også er noen sitt barn? noen sin familie? Glemmer vi at de er syk? glemmer vi dette?.

 

Kjære deg på gaten, jeg håper du får et liv, som du har lyst til og leve.


 

- Gina Angelica ❤

Rus Helvete

  • 07.02.2016, 20:24

Hvordan var det og vokse opp med 2 rusmisbrukere? 

Det er så absolutt ingen som kan sette seg i den situasjonen med mindre de har vært igjennom det selv. Det er ingen som vet hvor slitsomt det er, og det er ingen som skjønner hvor mye det påvirker en hel familie. 

Jeg var vell 12-13 før jeg skjønte at mitt hjem ikke var et helt vanlig hjem. Det var rundt den alderen jeg skjønte at mine brødre var på god vei til rus miljøet, Jeg la merke til mer og mer hvem de var med, hvordan de oppførte seg, jeg la mer og mer merke til hvor stresset mamma var, jeg la mer og mer merke til stemningen på familien. Jeg husker jeg latet som om det ikke stemte, fordi at mine brødre kunne vell ikke gjøre noe sånt? hvorfor ville de det? 

Jeg har hatt en veldig fin barndom, jeg hadde mange venner, jeg hadde alltid bursdags selskaper, vi feiret høytider som alle andre. Vi reiste på ferier, vi hadde mye latter og glede, vi var en ''normal'' familie til tider.. Jeg merket jo eldre jeg ble at det kom hindringer for meg også, det var venner som ikke fikk lov til å være med meg, fordi at mine brødre var rusmisbrukere, det var sjeldent folk fikk sove over hos meg, på grunn av mine brødre. Jeg fikk høre alltid masse rykter om mine brødre, jeg fikk ikke være lov til å være med ''venner'' fordi at foreldrene mente jeg var dårlig innflytelse.

 

Men det var jo ikke eg som ruste meg? det var ikke jeg som gjorde kriminelle ting? det var ikke jeg som var hissig? det var ikke jeg som hang rundt rusmiljøet? hvorfor skulle andre la det gå utover meg? jeg hadde jo ikke gjort noe gale? jeg var jo ikke mine brødre? jeg var jo meg?

Etterhvert som årene gikk ble ting verre og verre, da var mine brødre virkelig ute og kjørte. Det ble mye arbeid for å prøve og holde de unna bråk, og det gikk utover oss alle, penger forsvant, ting forsvant, det ble utrolig lite søvn fordi jeg var konstant urolig for de, det ble  lange netter for å vente på når guttene kom hjem, om de i det hele tatt kom hjem, om de var veldig ruset eller fin form, om de var rolig eller hissig, om de hadde med seg noen eller ikke, om de var i like hel, eller var skadet. Det ble lange netter og endeløs med tanker og bekymringer.

Når det ikke var min ene bror som var ruset, så var det min andre, når han ene var rolig var han andre hissig, rusmisbrukere kan ha et ekstremt sinne, jeg vet ikke kor mange ganger ting i leiligheten ble knust, jeg vet ikke kor mange ganger, jeg holdt meg for ørene og krøp under dynen fordi at de slåss inni i stuen, jeg vet ikke kor mange ganger jeg måtte begynne og grine for å prøve og få de til og slutte. Jeg vet ikke kor mange ganger naboene ringte politiet.

 Når jeg stod opp på morningen var jeg helt utslitt fra natten, jeg hatet kvelder, jeg hatet natten fordi da kom bekymringene ekstra mye. Det første jeg gjorde når jeg stod opp var å gå inn på rommet for og sjekke om de forsatt pustet. Jeg husker jeg måtte spørre de om de kunne være så snill og ikke ruse seg idag, eller vær så snill og ikke vær hissig idag. Vær så snill og ikke finn på noe tull. kom hjem trygt

Det var flere ganger min bror kom hjem skadet, det var flere ganger de var hos arresten, flere ganger de ringte fra sykehuset. Jeg husker mamma satt våken kveld etter kveld å ringte rundt for å få tak i mine brødre, for å finne ut om hvor de var, lå de en plass med overdose? hadde noen skadet de? får vi høre stemmen deres igjen? Jeg var så sliten hele tiden, jeg var så skuffet hele tiden. Jeg kunne ikke forstå hvorfor de valgte denne veien.

Rus forandrer personligheten og oppførsel helt, men at de selv ikke skjønner det og ser det selv. Du blir så hissig, du blir så kald, du blir så utrolig selvopptatt. Når de var skikkelig ruset var de forsåvidt noe lunde rolig? var det bedre? fordi ar når rusen gikk ut av de så ble de oppfarende og grinete, de gjorde alt for å bli ruset igjen, de er akuratt som de får 10 forskjellige personligheter. Jeg kjente ikke mine brødre igjen.

Og gå rundt å være nervøs hele tiden er så ekstremt utmattende, jeg klarte ikke å konsentrere meg om noe fordi tankene mine var på helt andre plasser. Jeg var så sliten hele tiden så jeg hadde aldri energi til noe. Takket være min fortid så har jeg tatt med meg sånne dumme ting som at jeg er utrolig hus erdd, fordi jeg vet aldri hvem som kan komme på døren. Jeg blir skikkelig nervøs når det ringer på døren etter kl 9, Jeg har alltid tlf med meg i tilfelle det har skjedd noe. Jeg blir super nervøs rundt folk som drikker, jeg blir ekstremt redd når folk hever stemmen til meg, jeg stivner helt når folk slåss. Jeg hater alt av rus fordi jeg vet hvor mye det ødelegger. 

Jeg var ikke gammel før jeg måtte besøke min bror i fengsel. jeg husker kor ekkelt det var og være innenfor de stor murene som rundt fengselet, de sjekket alt av mat, alt avsko, de tok tester og de tok fra oss alt som kunne spille inn noe. Så ble vi satt på et lite rom, det min bror kunne komme og være med oss. vi fikk ikke lange stunden bare en time, men det föltes som om det bare var 10 min. Og visst jeg skulle på do så måtte jeg ha politivakt utenfor. Utrolig rart.. Når folk spurte hvor min bror var så sa jeg alltid at han var dratt på ferie

Jeg var heller ikke så gammel da min ene bror ble tatt til en institusjon, jeg husker vi fikk dra til Oslo for å besøker han, det var så godt og vite at han var trygg der, og hadde det noe lunde bra, ha hadde en egen leilighet på en plass lang utenfor Oslo, nesten på en liten gård, og når folk spurte hva jeg gjorde der ka skulle jeg si? sa alltid bare at han hadde flyttet til Oslo for å komme seg vekk fra Bergen..

Det foregikk lenge alt dette, men så plutselig en dag bestemte de seg for å forandre seg, de vill heller ha en jobb, de vil heller huske noe av hverdagen, de vil heller være med familie, de vil ta igjen tapt tid.  De begge fikk seg jobb, de begge kom seg vekk fra det verste av rus. Ting begynte og bli bedre for oss, betydde dette at vi skulle endelig få oss et normalt liv? nei det betydde det ikke.

Vi holdt på og miste Cato til en bilulykke. 

Vi mistet han som en gang var vår stefar, vi mistet han til selvmord.

Ikke lenge etter mistet vi vår Bror til selvmord.

Vi holdt på og miste vår Mor til hjerteinfarkt

Noen av de hadde englevakt noen av de ble våre engler.

 

Ting jeg har opplevd

Jeg husker det ringte på døren midt på natten, først var det en ring, så var det stille så plutselig ringte det på døren i ett sett, de stoppet ikke og ringe på døren, og det viste seg det var 5 menn med masker 2-3 hadde slagvåpen og våpen, de brukte all sin makt på og spenne inn døren, som prøvde og bryte seg inn. Dan og Cato holdt igjen døren med nødskrik og de satt en kommode foran døren,. Vi hadde flaks at det hadde kommet nye og tunge dører i leiligheten ellers hadde de kommet seg inn. Mamma fant frem alt hun hadde av våpen og gidde de til Cato og Dan, og siden de ble så redd så ble de ekstra sterk fordi at de fikk så mye Adrenalinet. Jeg husker kor nervøs jeg var da jeg satt inne på rommet, da stod min mor og mine brødre og prøvde og holde døren så de ikke skulle komme seg inn. Jeg husker jeg gjemte meg under dynen og jeg var så nervøs, hjerte mitt dunket så fort, jeg var helt kaldsvett, jeg skalv, jeg holdt meg for det ene øret for hørte med det andre i tilfelle de kom seg inn.

Jeg husker jeg var ute og lekte, også kom min bror hjem og han var helt hoven i hele ansiktet sitt, han så ut som han var blitt bitt av en ekstremt farlig bie, hele leppen hannes var sprekt opp, og han klarte ikke og snakke. Da skulle han bare ta bussen en plass men hadde blitt slått av en eldre fyr som han hadde problemer med, jeg husker jeg så han og fikk helt sjokk, jeg kunne ikke kjenne han igjen, og tenk kor vondt han måtte ha det. jeg var helt i sjokk, og se sin egen bror på den måten.

Jeg husker mine brødre kom og hentet meg og min søster og kjørte oss hjem til mamma, å jeg husker det var helt stille i bilen, det var ikke som det pleide, det var ingen musikk, ingen vitser, ingen latter. Da vi kom til littlebergen huset våres, så åpnet mamma døren og hun gråt seg ihjel og sa vi hadde mistet vår stefar. alle satt seg ned i stuen og var helt stum. Mamma gråt, og mine brødre gråt, jeg gråt og hele huset var så kald så trist så dødt.

Jeg husker mamma fikk hjerteinfarkt jeg ble vekket midt på natten av min stefar og han sa vi måtte komme inn til mamma fordi hun var sikker på hun ikke kom til å klare seg, jeg husker jeg satt i sengen til mamma og holdt henne i hånden, jeg snakke til henne så hun ikke skulle sovne, hun var så svak i hånden sin men jeg holdt fast for harde livet og nektet at hun skulle forlate oss. å se hvor hun slet med å puste, og se hvor svak hun hadde blitt i øynene var så vondt. jeg følte meg så svak, kunne dette virkelig være siste gang? heldigvis kom mamma seg på sykehuset og de klarte og redde henne. Men det var like før, legene sa hun var heldig

Jeg husker jeg var hos min bror, og alt var helt fint, han og damen på den tiden satt og så film, og jeg var inne på rommet for å snakke i tlf, da jeg plutselig hører damen rope CATO!!!! også mitt navn etterpå, da løp jeg inn til stuen og så Cato hadde akkurat som et slags epilepsi anfall, han ristet og riste og var helt stiv i hele kroppen, jeg og damen tenkte for og bærte han ned fra sofaen, jeg la han i stabilt leie og holdt hodet hannes opp så han fikk puste, damen ringte ambulansen og de prøvde og snakke og igjennom det, jeg snakket hele tiden til Cato så han skulle høre stemme våres, han ble helt hvit i ansiktet, han ble mer og mer vekke i øynene, jeg smekket på han så han skulle holde seg våken, han hadde enorme brystsmerter og klarte ikke og få frem noe ord. heldigvis kom ambulanse kjapt og da begynte han og spy blod, og ble lagt inn. heldigvis gikk det fint, men hjerte mitt var helt knust. var så vondt og se på 

Jeg husker jeg var på hyttetur med mine bestevenninner og mamma og stefar og min bror, mine to venninner hadde gått inn i hytten og mamma og min stefar var ute og fisket  jeg satt ute men min bror, vi hadde bål og hørte på musikk vi sang og vi pratet, jeg husket vi koste oss så veldig. Men plutselig ser jeg bort på stolen og han var helt stille, han hadde øynene åpne med han bevegde ikke på seg, jeg sa hahah slutt og tull,  og ledde helt til jeg så at han gråt fra øynene og jeg skjønte det ikke var tull, jeg fikk helt panikk jeg skrek på de som var inne i hytten og jeg snakket og skrek til Han, hvorfor skjedde dette? Hvorfor svarte han meg ikke? var han død? de kom løpende ut å lå han i stabilt leie og fikk han til å puste så kom han sakte men sikkert til seg selv, igjen. Det var helt jævlig jeg trodde han var død jeg trodde jeg lot min egen bror dø rett foran meg.

Det verste var når det var tidlig på morningen, og mammaen min kom inn til meg, hun tok på lyset og hun var helt hoven av alt gråtingen, da sa hun min at Dan var død, han hadde tatt sitt egen liv i fengselet. jeg var i sjokk jeg kom meg ikke opp av sengen, jeg satt bare der og så i veggen, mente hun virkelig det? sover jeg enda? var dette en drøm? nei jeg sto opp og gikk inn i stuen og der stod presten. jeg satt meg ned i sofaen og knakk sammen. Var den verste opplevelse jeg noen gang har opplevd. jeg hater den dagen jeg hater at det skjedde. Jeg hater systemet.

Rusen påvirker ikke bare den som ruser seg, men alle rundt seg å. Alt dette har gjort meg til den jeg er nå. Jeg har hjerte av gull, jeg hjelper de jeg kan, jeg har et utrolig åpent sinn.

men det har også gjort meg veldig syk, jeg har mye sinnet i meg, jeg er veldig sliten. Men jeg er her, jeg lever, jeg puster og jeg kommer meg opp av sengen om dagene, jeg er sterk, jeg klarer meg, det har jeg alltid gjort.

Vell og merke, så har vi det ganske fint nå, min bror holder ikke på med rus lengre, og vi alle forsetter dagene..




jeg har hatt så mye bekymringer, så mye sorg, så mye stress i livet mitt. At jeg rett og slett ikke vil ha det lengre, jeg vil bare lever, jeg vil smile, jeg vil le, jeg vil ikke være den sliten og stille Gina Angelica, nei jeg skal ikke svikte min bror sitt ønske og det var og leve. Og til tross for alt? så er det akkurat det jeg skal.






- Gina Angelica ❤






 

 

 

 

Kjærer Bror, skulle ønske jeg kunne skrive brev til deg i himmelen.

  • 21.09.2015, 20:29

Det er absolutt ingen som forstår, Bare meg å familien broshan, ingen som forstår hvor vondt det gjør.

Jeg håper så inderlig du er stolt over meg når du ser ned fra himmelen. Jeg håper det er du som guider meg igjennom livet, for å være helt ærlig? så klarer jeg ikke dette alene. kjære bror jeg er så sliten, jeg prøver å være sterk men det føles som jeg gå i motvind..jeg prøver mitt beste å holde meg på skolen, men alt i kroppen min jobber i mot meg, jeg har så lite energi i meg, jeg bruker alt på å kunne ta på meg klærene på morningen.  Jeg vet ikke hva jeg vil være her i livet, jeg har ikke funnet min rolle.. å det eneste jeg vet er at jeg savner deg så enormt, herregud bror kor jeg savner deg. Jeg hadde aldri tdodd jeg måtte se ned på armen min å se at jeg har en tattoo for å hedre deg, å jeg hadde aldri trodd at det skulle komme den dagen kor folk spør hvorfor jeg har et smykke med Dan på.. fordi det er eneste måten du er her broshan, du kan ikke være blant oss bare i hjerte mitt å alltid i mine tanker. 

Sier du god natt til meg før jeg legger meg? Hører du meg når jeg gråter for deg? Er det du som guider meg når jeg har gått meg vill? Er det du som gir meg styrke når jeg er sliten? Er det du som sørger for jeg tar de valgene jeg tar? Er det du som sørger for at jeg kommer meg trygt hjem på kveldene? Er du i blant oss? venter du på oss ? det er så mangen spørsmål, det er så mye jeg lurer på.. Jeg håper så inderlig du får med deg hvordan det går i livet mitt, når ting er ekstra tungt trenger jeg deg ekstra. 

Herregud kor jeg savner når vi satt å spilte i timesvis, å du nektet å la meg spille med mindre du skulle gjøre noe annet, du nektet å la meg gjøre noe oppdrag fordi jeg sugde sa du, jeg husker kor irritert jeg var på deg å hvor mye vi diskuterte om det. hadde det vært no? så hadde jeg aldri spurt om å spille bare vært med deg. Jeg husker kor vi kledde på oss så mye klær for å gå en kveldstur at vi ikke kunne puste engang, jeg husker vi satt på trappene å så opp på himmelen en kald vinternatt, å du sa ser du det sterkeste stjernen som skinner? Det blir en gang meg, du må alltid huske at når du ser opp å jeg ikke er her lengre, så bare se etter den stjernen som lyser mest, det er meg. Å jeg husker det knakk inni meg.  jeg sa du måtte ikke si sånt, fordi at det kommer ikke til å skje. Hadde jeg visst bedre hadde jeg klemt deg å sakt så mye mer. Jeg husker vi tok opp juleting, å vi kranglet om at du småtte hjelpe meg å ta duken under juletreet, å du sa'' Gina du klarer det,'' å jeg nektet så til slutt røyste du deg opp gikk bort å sa okei på 3 så løfter vi opp juletreet å du skyver den under, på 3 gjorde vi det og da sa ''ser du Gina? du er sterkere enn du tror, du får til mer er du tror alltid husk på det'' å jeg tenkte aldri over det du sa før du forsvant, da tenker jeg på det hver gang ting blir tøft.for meg.

 

Jeg spør alltid hvordan folk har det, jeg kommer alltid meg gode ord for å hjelpe andre, jeg prøver å løfte andre fra bakken, selv om jeg ikke klarer å følge mine egne råd, jeg klarer ikke å løfte meg selv fra bakken. Jeg spør aldri meg selv hvordan jeg har det. fordi jeg vil ikke vite svaret. jeg har ikke følt meg hel på lenge bror, jeg har så mye savn i livet mitt. Jeg husker du sa til meg, ''Gina vennen, du må komme deg ut i verden, du må gå for det du vil, jobbe for å nå det du vil, jeg vet du kan'' men bror? skulle ikke du være her å se på når jeg gjorde noe med livet mitt? skulle ikke du kommer med flere ord når jeg trenger det? Du sa du vil allitd være min skytsengel uansett hvor du er? men hvorfor føler jeg mer så sårbar? hvorfor føler jeg meg så svak? hvorfor kunne du ikke bare være her. Være her med Elise, Med Catom med Mamma å pappa, du skulle være her ikke der du er no.

 

jeg er så sint inni meg, jeg har et så forferdelig sinne Bror, jeg ser mye av deg i meg selv, jeg er så mye lei meg, jeg har så mye vondt, livet har aldri vært enkelt for meg, å jeg har lært disse årene, at jeg kan virkelig takle det meste, men så lurer jeg på hvordan takler jeg det? takler jeg det i det hele tatt? er jeg blitt sterkere etter dette? er jeg blitt mer sårbar etter dette? jeg vet ikke Bror, jeg tror det kommer alt på en gang, å jeg bare venter til den dagen.

 

Jeg håper bror, at du ser ned på meg at du smiler, å jeg håper virkelig du er den største stjernen som skinner når jeg ser opp, jeg håper det er deg jeg kjenner når jeg føler noen våker over meg, jeg håper du er med meg når jeg gråter å tørker de vekk. jeg håper du forsatt er min skytsengel. jeg vet jeg vil alltid bære deg i hjerte mitt, å alltid i mine tanker. å når tårene mine renner? da er det hjerte som griner for deg bror. det er så mangen ganger det kommer folk bort å spør om det går bra fordi jeg ser så lei meg ut, jeg er det bror, hverdag.

 

- Kjære Bror jeg savner deg sånn.

vi ses i fremtiden.




 

-Gina Angelica

Gina Angelica Eliassen

Hei! Mitt navn er Gina Angelica Eliassen( 20) og jeg kommer fra en by, kalt Bergen. Men no er mitt kappittel i livet i kirkenes. Jeg skal bli mamma til sommeren, og kommer til å dele mitt eventyr om hvordan det er. Jeg er en person med mye på hjertet og mange tanker som jeg kommer til å dele på denne bloggen. Håper du vil følge med Kontakt: gina_eliassen@hotmail.com

Search

Bloggdesign

hits