hits

Du er en Bitch

  • 28.12.2017, 02:23

Er det virkelig sånn at mennesker vil heller høre en løgn enn sannheten? Fordi at jeg er en jævlig ærlig person og pleier som ofte og si akkurat hva jeg mener og tenker på. Jeg har selvfølgelig et filter og jeg er ikke frekk eller et stygt menneske. Men når jeg for eksempel hører noen lyge om ting du vet ikke skjedde, eller lyge om ting du vet ikke er sant, så jatter jeg ikke med. Jeg har nødt til og motsi den personen og si hva som egentlig skjedde. Eller visst noen er stygg med andre så blir jeg så sint at jeg har ingen problem med og konfronterer. Visst det er noen som for eksempel stirre på meg for sånn i ett som ofte skjer, så spør jeg lett om det er noe de lurer på eller om de kan la vær. Eller visst jeg ikke liker en person så klarer jeg faktisk ikke og late som, da sier jeg akkurat hva som plager meg.

Når man er ærlig og sier sannheten, når man konfronterer noen eller sier hva du mener og føler, så blir man ofte stemplet som bitchy eller frekk. Men er det virkelig sånn at man ikke får lov til og ikke kommer overrens med alle? å skal det være sånn at du ikke skal si det du mener og føler fordi at noen kan bli såret? du kan være en ærlig og rett frem person uten og være frekk, men da er man visst en bitch? jeg vet ikke hva som er verst eller best. Jeg hadde ikke likt om noen sa løgner til meg, eller om noen latet som de likte meg. Herregud vær ærlig si det som det er, jeg er ikke butthurt i det hele tatt. Ta alt men en klype salt og kom over det, alle kommer ikke over rens, og ikke alle har samme stil eller meninger. Man trenger ikke og bli stemplet som noe negativt bare fordi.

Natt tanker bare zzz, god natt 

 

Visste aldri om han var i live

  • 28.12.2017, 02:03

Mine største bekymringer som yngre var om min bror våknet opp neste dag. Jeg husker jeg lå våken på natten og var redd for at noen skulle komme på døren igjen, om noen skulle komme og skade familien min. Jeg brydde meg aldri om meg selv, men familien  min er alt for meg. Den dagen idag så er jeg fortsatt hus redd akkurat på grunn av den ene dagen. Siden min bror var en rusmisbruker, så vet kun de som har gått igjennom det samme når det gjelder og ha en rusmisbruker som familiemedlem. Det tar så mye på en person, du kan ikke sette deg i den situasjonen der du ser din bror ligger og slever på sofaen fordi han er så ruset, eller at din mor må bære han inn på rommet fordi han ikke klarer og gå selv. Eller når han plutselig detter og slår seg fordi han bare sovner. Det var så vondt og se inn i øynene hans og se den tomheten som stirret tilbake. Det var som rusen hadde spist han opp, og at din bror var fanget i sin egen kropp, men klarte ikke og komme tilbake. Den dagen jeg fant ut hvor ille det egentlig var, så følte jeg meg så tom, så hjelpes løs.

Jeg våknet alltid på natten for og gå inn og sjekke min bror, han lå alltid i en stilling som kunne virkelig ødelagt en kropp. Så etter mamma var lagt seg følte jeg at det var min tur. Jeg sjekket alltid om han pustet, det var det første jeg gjorde da jeg kom inn på rommet hans. jeg fjernet forskjellige ting som han holdt, og jeg lå han i en bedre stilling, tok dynen over han og slukket lyset. Når jeg sto opp dagen etterpå så var det første jeg gjorde og sjekke om han fortsatt var i livet.

Når du kjenner en som tar rus, så er aldri morgen dagen lovet. Du vet aldri korti du ser han puste, du vet aldri om han kommer hjem, du vet aldri om du får høre stemmen hans igjen. Når telefonen ringte ble det alltid stille i huset, fordi man visste ikke om det var noen som ringte for å si en dårlig nyhet. Jeg husker mamma ringte hele bergen rundt for å få tak i min bror når kvelden nærmet seg. Jeg husker redsel i øynene hennes og sinne i stemmen av redsel når hun ikke fikk tak i han. Det er ikke den person som en gang var, fordi den personen som du kjente før rusen, det blir sakte men sikkert borte. Og til slutt er det bare rusen som snakker og gjør handlinger.

Jeg snakket aldri om det. Når vennen mine kom og sa de så han på bussen veldig ruset, eller de hadde sett han i byen. Eller at de har hørt rykter om han, så sluttet jeg aldri og forsvare han. Og jeg sa alltid visst noen hadde sett han sove en plass, at han var bare trøtt og sliten. Jeg var aldri flau over min bror, eller over at han var en rusmisbruker. Fordi at det er ikke noe og føle skam over, det er ikke din skyld hvilken vei eller ka en person velger.  Jeg ser og hører hvordan folk behandler rusmibrukere, og de blir behandlet som søppel. De er jordens avskum og det gjør meg så ufattelig sint. De er også mennesker, de har et hjerte, de har tanker, de føler smerte og de føler skam og de føler redsel. Du kan tenke deg selv. Jeg har alltid sett for meg at og være en rusmisbruker og ikke komme seg ut av det må føles som om du drukner, og du kommer deg av og til opp på overflaten for å få litt luft, også blir du dradd under igjen.

Rusmisbrukere har en familie, det er noen sin bror,søster,mamma, eller pappa. De trenger ikke at folk dømmer de, eller er stygg med de. Du skal aldri sparke noen som allerede ligger nede. Men det er det faktisk alt for mye av, du dømmer et annet sitt liv uten av og være i det selv. Rus er noe som kan ramme alle, og alle har forskjellige grunner til og ville rømme fra realiteten. Man skal ikke ut tale seg så mye om ting man ikke kan eller vet noe om

Så vær et godt menneske, se forbi nesetippen din, og ikke vær så jævlig dømmende.

 

usynlig sykdom

  • 28.12.2017, 01:04

Jeg er sliten 24/7, og jeg ser ut som om jeg aldri sover eller egentlig spiser. Men spiser gjør jeg i perioden, men som det alltid har vært med meg så kan eg spise hele tiden, også plutselig ingenting. Og søvn? jeg klarer ikke og sove i mer en 2 timer i strekk, fordi jeg har så smerter i kroppen og i øynene mine på grunn av sykdommene jeg har. Jeg har alltid hatt øyne som henger som gjør at eg ser trøtt ut hele tiden, men det er jeg jo så. Også alltid store blå ringer under øynene og lik blek hud. Alltid vært tynn og 99% av tiden usminket. Jeg har alltid slitt med energien min da jeg trenger mye hvile, og nå går all energien min til min lille prinesse. Jeg har alltid syntes det er så jævlig kjipt og være 21 år og måtte velge mellom og børste håret eller dusje fordi begge tingene tar for mye energi. Jeg har aura migrene som gjør at eg er skikkelig ømfintlig mot lys,lyd og lukt og da kan du tenke deg hvor mye det egentlig begrenser livet mitt og hva jeg kan gjøre. Jeg har en del sykdommer og det ser ut som det bare blir verre. Jeg er født syk så jeg er ikke vandt med annet, er vandt med og ikke være som alle andre. Jeg har hele livet mitt hørt selv på gode dager der jeg tror jeg ser litt våken og fresh ut. At jeg ser så sliten ut, og spørsmål om jeg er dårlig form, eller om jeg er lei meg. Men er bare sånn ansiktet mitt er, jeg har ikke noen synlige sykdommer, så derfor er det lett og tenke sitt.

.

Jule lunsj hos mamma

  • 27.12.2017, 21:36

Det som virkelig er en av de beste tingene men jul det er å kunne dra til familien og spise seg stappet. Jeg elsker at mamma bor rett over gaten for meg, så da kan jeg gå dit når det passer meg. Og det gjør jeg ganske ofte, siden mamma sine skap er stappet med godteri og dessert og mat som man blir aldri lei av. Jeg og Mats og lille christel var på et stille og rolig besøk hos mamma, der vi ble servert rundstykker med alt av det beste pålegg, og det beste av alt er jo selvfølgelig hjemmelaget kakao. Jeg fikk også kjøpt et skrivebord i går, som jeg har satt opp til et sminkebord, og når jeg er helt ferdig der så skal jeg vise dere det. Skal også ta bilder av leiligheten min og vise dere, elsker og pynte og skifte på ting, så når jeg sier meg fornøyd så skal det komme en visning of my crib. 

ha en fortsatt fin romjul .

Out with the girls

  • 27.12.2017, 19:08

Herregud for en herlig tid det er og gå ut av huset. Det er så mye folk og se å masse koselige julelys og alle virker så glad og fornøyd. Jeg var ute med bestevennene mine i går og det var en fantastisk dag, var så sinnsykt godt og se dem igjen. Det var som gamle dager der vi bare satt og pratet i flere timer og lo og tok bilder og pratet om gamle dager, og de nye dagene og alt som har skjedd fra da vi var ifra hverandre. Det er så godt og kunne vite at du har venner i livet ditt som du kan dele dine tanker med, eller drømmer, og du ha venner der du vet du aldri er alene eller bli drømt. Du vet at du går aldri gjennom noe alene eller at du trenger og føle deg ensom, du har alltid noen og prate med og alltid noen og lage gode minner med.

Når du sitter inne på en restaurant med stearinlys tent, og det daler ned med snø. Å at det er surt og kaldt ute, mens du sitter inne godt og varmt med god mat og det beste selskapet, det gjør virkelig dagen god. Er godt og lufte hodet litt og bare tenke litt på seg selv, selv om at jeg tenkte hele tiden på hvordan det gikk hjemme. Er vell sånn det er å være en mamma.

Baby i hus

  • 26.12.2017, 14:53

Uansett hvor mange leker denne lille spinnville har så er alt mulig annet mye gøyere, som for eksempel juletreet eller ledninger eller pcn, eller hunde lekene eller halen til dyrene. Hun bare føyer over de leker med de litt som en liten uskyldig søt baby også bam kommer lille spinnvill frem ogå løper hun frem til ting hun ikke skal gjøre. Man må altså følge med på Christel 24/7 men det gjør absolutt ingen ting. Er utrolig spennende og se hvor flink hun er blitt når det gjelder kryping og ta tak i ting, hvor kontroll hun har fått over kroppen sin. Og spesielt når du ser hvor stolt hun er selv.

2017 Mitt beste år

  • 26.12.2017, 02:54

2017 har virkelig vært det beste året i mitt liv. Det er egentlig det året, jeg har vokst mest på og den året som har formet min fremtid og meg selv som person. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle klare og oppnå noe som det jeg har nå, og jeg er faktisk veldig stolt over meg selv og det jeg har. Det har vært en travelt og magisk år. Selv om jeg har blitt sykere enn det jeg har vært, har alt det gode som har skjedd veid opp for. Er så godt og ha så mange gleder når man har det vondt i hele kroppen og er ganske så sliten.

  1. Jeg møtte min største kjærlighet.
  2. Jeg flytte ut fra mamma
  3. Jeg kjøpte min egne leilighet med typen
  4. Jeg ble forlovet 
  5. Jeg har adoptert 2 hunder
  6. Jeg har blitt Mamma

Alt det på 1 år, og ingen av de tingene så jeg for meg at 2017 skulle bli. Jeg husker på nyttårsaften 2016 at jeg så frem til 2017 fordi jeg var sikker på dette skulle bli mitt år, og det stemte veldig bra. Jeg har blitt en helt annen person, mye bedre å funnet meg selv. Jeg har funnet ut hvordan jeg vil min fremtid skal være og hvilket type liv jeg vil ha. Jeg er ikke den lille jenten på pike rommet lengre, plutselig tok jeg en sjangse og det var det beste jeg kunne gjort. Eg ser virkelig frem til 2018 og kan ikke vente med og se hva det året vil bringe.

Fakta om meg selv

  • 26.12.2017, 02:44

​1. Jeg er skikkelig sta

2. Hater når ting går tregt

3.Må tenne stearinlys hver kveld

4.Blir sykt fort irritert

5.Har vanskeligheter med og ikke si meningen min

6.Hater når noen dynker seg i parfyme

7.Fordrar ikke lyst løgnere

8.Jeg sier akkurat det jeg mener

9.Jeg elsker skrekk

10.Jeg er skikkelig husredd

11.Jeg er en ung mamma

12.Jeg har 6 søsken

13.Jeg er veldig følsom

14. Jeg har mange tanker

15.Jeg klarer ikke og sove i mer enn 2 timer i strekk 

16. Jeg er født syk 

17. Jeg har 2 hunder og 1 katt

18. Jeg eier leiligheten jeg bor i 

19. Jeg har ikke lappen men skal ta den i sommer

20. Jeg skulle ønske jeg bodde i syden

21. Mats er min første i alt 

22. Jeg har mye hindringer pga av sykdommene mine

23.Jeg er evig hjemkjær

24. Jeg hater og sove borte

25. Jeg er natt menneske

26. Jeg spiser seriøst noe hele tiden

27. Jeg er skikkelig sarkastisk

28. Tar ikke ting så alt for seriøst

29. Jeg elsker og få folk til og le

30. Jeg er ganske spinnvill

31. Jeg drikker ikke 

32.  Jeg snuser ikke eller røyker

33.Regn og snø er mine favoritt vær

  • 34. Jeg er bergenser
  • 35. Jeg hater Bergen
  • 36. Når jeg blir sint begynner jeg og le
  • 37. Jeg er veldig rolig 
  • 38.Jeg er stolt over meg selv
  • 39. Jeg er til og stole på
  • 40. Jeg har hjulpet mange mennesker

Lille spinnvill

  • 26.12.2017, 02:19

Siden lille ble født har leger og spesialister sakt at hun er en ganske unik baby, ikke nok med at hun er verdens vakreste selvfølgelig så er hun så ufattelig oppegående og sterk og smart for alderen sin. Vi var oss fysio med henne og da måtte hun hente inn en anne bare for og vise hvor sterk og klar Christel var, hun sa på 26 år har hun ikke sett en baby men sånn fysikk som lille har.

Hun har allerede knekt koden med og krype, og tro meg det går fort unna med henne, hun er over alt. Plutselig er hun i gangen, eller under juletreet, eller så tar hun tak i foten din og skal opp, eller så er hun under bordet og leker med hundene. Hun skal hoppe og sprette og hun sitter og kan stå alene visst hun har noe og holde i, og det er ganske imponerende. 

Jeg er så stolt og glad hun er frisk siden jeg er så syk som eg er, så jeg er sjeleglad og i ekstase over hvor sterk og frisk og fysikken på christel. Jeg tror hun kommer for alltid til og være en energi bombe og kommer til å gjøre noe stort her i livet. Er lov og skryte og være stolt, det er jo trossalt en baby som du har laget helt ''alene' 

Merry Christmas

  • 26.12.2017, 02:18

Det koseligste meg jul er når det er helt mørkt ute, og snøen daler ned. Du har tent alle lysene og juletreet er på, og for og ikke snakke om de nydelige stjernene som skinner i vinduet. De søte nissene som er stablet over alt og de koseligste julefilmene som man ser hvert år. Når du lukter lukten av pinnekjøtt og skålene er fult med godteri, og kjøleskapet er stappet med god pålegg og drikke. Og når familien samles for og spise fantastisk julemat og åpne gaver som vi har kjøpt for og glede andre. Når kveldene senker seg og du har på deg dine best behagelige inneklær og har babyen på fanget og ser på A christmas carol og lyden av peisen er rett for siden av deg. 

Når du går rundt i leiligheten så er det et eller annet rødt og lunt jule lys eller stearinlys og pynt, når du ser ut vinduet å ser på ungene som aker og koser seg i den hvite snøen, og når du kjører ute så ser du folk som har pyntet med så fine lys og nisser både ute og inne. Og når du setter på de gamle julesangene som du er vokst opp med og det daler ned ute, da er det jul. ❤

Min Fødsel

  • 26.12.2017, 01:56

Når du venter på en fødsel er det som om tiden står stille. Du ser på klokken hele tiden og uansett hva du gjør så tenker du bare på at du vil ha den lille prinsessen/prinsen ut. Jeg er ganske tålmodig av meg egentlig men mot slutten kjente jeg at jeg var så ufattelig utålmodig og sliten av og bære på lille nurke inni magen. For det skal jeg love deg tar på kroppen din, spesielt når kroppen min ikke er frisk og klarer så vidt og bære meg selv.

Meg og Mats ble sent til hammerfest og der ventet vi i sirka 2 uker før de valgte og sette i gang fødsel. Som de fleste vet er hammerfest ikke den største plassen og jeg trivdes ikke der i det hele tatt som gjorde alt så mye verre med ventingen og smerten. Vi lå på hotellet nede i byen før vi ble flyttet opp til sykehuset, og først da føltes det som om vi skulle få en baby dette århundre.

Dagen da lille kom skjedde den dagen jeg minst følte jeg skulle føde, merkelig nok egentlig siden jeg lå våken hele natten med magesmerte som jeg hadde hatt så mye før, så orket ikke og bli glad og tenke fødsel var i gang, fordi kunne bare være enda en falsk alarm. Meg og Mats sto opp og dro ned på narvesen som er inni sykehuset etasjen nedenfor sykehus hotellet,så vi må ta heis for og komme oss dit. Vi hadde tatt den heisen mange gang uten av at jeg hadde merket noe i magen helt til den dagen. Da vi sto i heisen merket jeg at jeg fikk et enormt trykk ved slutten av magen og ned, og når vi gikk ut av heisen ga ikke trykket seg, så jeg satt meg ned på bord og stoler utenfor narvesen mens Mats gikk inn og kjente magen min ble skikkelig hard, akuratt som en stein.

Jeg klarte ikke og komme meg opp av stolen selv eller og gå oppreist så mats måtte lene meg til fødeavdelingen, jeg ville bare gå i sengen og legge meg men Mats var sikker på fødsel var i gang eller at noe annet var som det ikke stemte, så vi kom inn i avdelingen og ventet i 5 sekund før det kom en jordmor, hun bare så på magen min og tok på den og sa '' jepp no er fødsel i gang og du har rier, så skal hente sykehus klær til deg også finner vi et rom''.

Når smertene var på sitt beste måtte jeg selvfølgelig på do, og det gjorde så inni h******'s vondt at jeg klarte ikke og tisse nesten, verken lystgass eller epidural hjalp noe særlig, den eneste lindringen som funket var og bade, men når du er helt utslitt så vil du bare ligge i sengen.

Mats var i ekstase for at no skjedde det endelig noe, og jeg var også det. Jeg lå i en god stund med rier og ventet på at vannet skulle gå, men siden det ikke gikk av seg selv og jeg begynte og bli tom for energi så måtte de ta vannet og gi meg drypp. Jeg husker det var så jævlig vondt, en smerte uten like. Den kan ikke beskrive hvor vond den var, jeg besvimte 3 gang av smerten.

Mats var en fantastisk støtte og levnet meg ikke i et sekund, etter 12 timer så kom endelig lille prinsessen var og plutselig lå hun på brystet mitt, og hun var den fineste og vakreste skapningen jeg noen gang hadde sett. Den smerten og ventingen og utmattelsen var plutselig glemt, for nå var vi endelig foreldre.

Og no er min lille engel her, og er frisk som en frisk og den vakreste babyen som finnes.- ❤

Jeg har enda ikke tilgitt deg

  • 26.12.2017, 01:16

Jeg vet ikke hvordan det er og være avhengig av piller. Men jeg vet og har opplevd hvordan det dreper en person sakte men sikkert. Du har egentlig alltid vært i et slags fengsel, et fengsel i ditt egent hode, du har alltid følt deg fanget i et mørkt rom, du har hatt et lite lys der som holdt deg ut av mørket. Men til slutt gikk det lyset bort og du med det. Du har egentlig følt deg dø lenge før du bestemte deg for og sove for godt. No er det eneste måten jeg kan prate til deg er på graven din eller et bilde på veggen. Eller lyset som jeg tenner hverdag for deg. Eller bare gå ut no som det er vinter og se etter den største stjernen. Eg trodde eg skulle føle meg litt bedre etter som tiden gikk, men det er ikke tilfelle. Eg har bare et plaster på hjertet mitt som blir revet opp hverdag og minner meg på smerten, så eg tørker vekk tårene og setter på plasteret på nytt og forsetter hverdagen til vi ses igjen. Eg husker en av våres siste samtale der du sa Gina du vet du har hele livet foran deg. Ikke gjem deg bak søvn og sov deg igjennom livet ditt. Du er så mye sterkere enn du vet, og du kan oppnå så mye i livet. du kan så mye bedre enn det du gjør nå. Og det er noe jeg aldri glemmer, det går som en plate i hodet mitt som er satt på repeat. Husker øynene dine og smilet ditt og alvoret i stemmen din.

Jeg husker så godt når vi gikk ute i 20- og stå på stjernene, vi stoppet opp og så på det svarte himmel med alle de blanke stjernen som lyste opp himmel. Da sa du, ser du den største stjernen som lyser? Ja den og pekte opp mot himmel, så sa du, ja en dag når ikke jeg er her lengre og du føler du trenger og se meg, eller visst alt virker mørkt, så gå ut og se etter den største stjernen og den stjernen som lyser mest. Fordi det er jeg som passer på.

No når jeg går ut i og ser opp mot himmelen ser jeg alltid etter den største stjernen som lyser mest, og smiler til deg.

Men Dan? Når det er sommer og lyst hele tiden hvor er du da? Ser du ned på oss? Er du vinden som blåser når eg snakker til deg? Er du lyden i luften som flyr forbi? Er Fugel som sitter og ser på meg og prater? Er du her bror ?

Jeg lurere hverdag på, hvordan kunne du forlate oss? Og hvorfor ? Hvorfor dro du så plutselig? Vi trengte deg, vi trenger deg enda. Det gjør faen så vondt, eg er så sykt forbanna inni meg. Eg vil så gjerne si at eg har tilgitt deg, men eg har ikke det. Du skulle vært her når jeg kjøpte min første leilighet, så jeg kunne vist deg og høre stoltheten i stemmen din når eg oppnådde noe av største som du kan gjøre i livet. Du skulle vært her når jeg fikk Christel, eg vet du hadde vært så stolt over og være onkel hennes. Hun er så lik deg. Du skulle vært her og sett oss vokse og vært med på og lage minner. Du skulle vært her. Er det du som sørger for at eg har det så bra? Er det du som guider meg igjennom livet? Lyser om min mørke dager og leder meg på mine vanskelige veier? Er det du som sørger for at jeg ikke gir opp og gir meg styrke?

Jeg har så mange spørsmål men ingen og spørre. Jeg vet du har funnet din fred nå bror, men jeg har ikke funnet min. Uansett hva jeg gjør eller hvor jeg er, så er du i mine tanker. Det er en stikkende smerte i hjerte mitt som minner meg på min konstante savn etter deg. Jeg klarer fortsatt ikke og se bilder av deg, eller videoer. Jeg klarer heller ikke og prate om deg, fordi det gjør så alt for vondt.

Eg vet du er borte. Men jeg kan fortsatt føle deg, jeg elsker deg evig bror. ❤

 

 

 

 

 

Noe så uskyldig

  • 25.07.2017, 01:11









Hei!

Jeg tror den mest magiske følelse er og se min fineste prinsesse ligg og sove. Hun er så uskyldig med de søte små tærene og fingrene som hun strekker på i søvne. og ikke minst de små baby lydene når hun strekker seg eller drømmer, der hun så vidt får frem så mye lyd men noen skal det komme. Og vite at du skal ta vare på hun og at du har bært hun inni magen din i 9 måner og nå i dine armer og og noen år  skal hun holde i dine hender også plutselig er hun klar for den store verden. Det er en så god og varm og unik følelse og vite at du har skapt et helt menneske, og du har skap noe så vakkert og uskyldig.

Du har en type kjærlighet og svakhet for ungen din, og du føler deg så kry og stolt å du har tusen av følelser. Det er den mest magiske og godeste følelsen og bare kjenne baby lukten og holde henne tett inntil deg. Og kjenne på hjertelyden hennes og vite at hun skal du ta vare på og beskytte med hele ditt hjerte og mer enn det.

 

- Gina angelica

forlovet med min bedre halvdel

  • 25.07.2017, 01:00



 

Hei!

Jeg har virkelig innsett at før du møter din konge så må du bli kvitt alle jokerene og du må finne ut hvem du er som person og først klarer og elske deg selv og vite hva din verdt er. Du må finne ro med at det går helt fint og være alene og det at du er sterk nok til og klare ting på egenhånd.

Det er så rart og tenke på at i fjor sommer så møttes meg og Mats som er min forlovede. Det hele begynte med at han sendte ml til en venninne av meg og ba hun kjøre fint, og jeg fant ut at jeg skulle svare han fra min telefon sånn helt tilfeldig. Og da fant vi tonen med en gang, siden den dagen har det faktisk ikke gått en dag uten av at vi prater, vi har ikke hatt en eneste krangel, og vi er så utrolig avhengig av hverandre sitt selskap og vite om hverandre sin dag.

Jeg hadde aldri trodd i hele mitt liv at jeg noen gang skulle være så heldig og bli kjærester og forlovet med den fineste og beste gutten som noen gang har eksistert på denne jordkloden. Jeg mener det når jeg sier at han er tatt rett ut ifra en bok. Vi har det så ufattelig godt sammen, vi fyller hverandre 110%.

Han ga meg ringen etter christel var kommet ut av magen min, da dro han frem ringen like etter våres datter var født. Det var et helt helt helt magisk øyeblikk og som ikke den tiden kunne være magisk og spennende nok. Å hvor overrasket eg var over at han hadde valgt den fineste ringen jeg hadde sett. Kommer for alltid til og huske at han fridde når lille ble født, og den datoen vil for alltid være i hjertet mitt.

Vi støtter hverandre, vi respekterer hverandre, vi begge er enig om det meste, vi vokser sammen og vi lærer sammen. Det er akkurat som vi er skapt for og være med hverandre, det eneste vi har og diskutere med hverandre om er hvem som tok oppvasken sist liksom? Det er så ufattelig befriende og vite han ikke er den typen som er ute og flyr, og bare feste og ikke tar seg særlig tid til kjæreste livet. Men vil helle bruke tiden hjemme med meg og se en film, eller lage god mat, eller dra på hytten eller kjøre en roadtrip. 

Jeg er så lykkelig og forelsket og stolt over at han er min. og at jeg er så heldig som har en person som alltid ha meg i ryggen, som klemmer meg hverdag og kysser meg god morgen, og god natt, og som ligger i sengen med meg og bare prater masse drit, og en som er en fantastisk pappa til datteren vår og oppdrar verdens fineste hund med meg.

Jeg er i lykke rus!

- Gina Angelica

 

Oppdra en valp

  • 25.07.2017, 00:38

Hei!





 

Den fineste bursdags gaven jeg har fått var av min forlovede, Og det var en Alaska husky valp. Jeg husker han viste meg bilder av masse valper av det kullet som vi kjøpte bamse som valpen våres heter. Og jeg fikk velge ut den jeg ønsket meg, så måtte vi bare vente til den var gammel nok til og dra fra moren sin og da var det straka veien til Karasjok og hente vår lille bundle of joy. 

Jeg husker så godt jeg så han ligge bak i bilen til han som vi skulle hente den ifra, og han så på meg med de store brune øynene og den lille snuten å ørene som hang ned hodet hans, og jeg ble helt forelsket. oppdretteren sa at vi hadde valgt den villeste og den som hadde mest energi av de alle, og jeg tenkte at den virker jo så rolig og stille. Men det endret seg raskt, den lille klumpen er en energi bombe og mamma dalt til tusen.

Han følger etter meg til do, til kjøkkenet, til dusjen, til rommet til gangen. Han skal ha full kontroll og han skal passe på at alt er som det skal. Og oppdra en valp er faktisk mye av det samme som en baby, den skal ha kos, oppmerksomhet, kjærlighet, mat, drikke tur og lek og lærdom. Det er mye arbeid med en valp men det er mye arbeid med dyr generelt egentlig. Men selv om det er en fulltids jobb det også, så er det så mye kjærlighet man får tilbake, så mye takknemlighet og så mye igjen for det. 

Det og gå tur med bamse og se gleden i halen og øynene hans, eller når han får et nytt leketøy, eller når han skal ha kos og legger seg helt inntil deg. Eller når han stikker snuten i ansiktet på deg for og vekke deg, eller bare sitter og ser på deg med ørene i været og lager en slags murvalp lyd så er det ikke noe jeg ville angre på et sekund. Alt er så verdt det, all den kjærligheten du får at et dyr er ubeskrivelig.

 

- Gina angelica

Gina Angelica Eliassen

Hei! Mitt navn er Gina Angelica Eliassen( 21) og jeg kommer fra en by, kalt Bergen. Jeg er en ung mamma og kommer til å dele mitt eventyr om hvordan det er. Jeg er en person med mye på hjertet og mange tanker som jeg kommer til å dele på denne bloggen. Håper du vil følge med Kontakt: gina_eliassen@hotmail.com

Search

Bloggdesign